Arbeidsmiljøloven § 14-9 om fast og midlertidig ansettelse inneholder en mulighet for midlertidig ansettelse på generell basis som lyder;
f. for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.
Dette unntaket fra fast ansettelse er nå fra 1. juli 2022 fjernet fra loven. Se prop 35 L (2021-2022) – Fougner- utvalget.
Unntaket kom inn i 2015 fra Høyre- regjeringen og var ment som en utstrakt hånd til de som hadde problemer med å komme seg inn i arbeidslivet. Dette unntaket skilte seg fra de øvrige av lovens krav for midlertidig ansettelse, ved at det ikke krevdes en særskilt begrunnelse for å kunne ansette midlertidig, men strider nå etter dagens regjering syn mot det sentrale prinsipp om faste ansettelser som varslet i Regjeringens politiske plattform.
Utvalget fremhever at:
• Ordningen er lite benyttet
• Omfanget av midlertidig ansettelse er lavere i Norge enn de andre europeiske land
• Bruken er høyest i offentlig sektor
• Det er i hovedsak unge arbeidstakere som har vært berørt av ordningen
• Midlertidige ansettelser er overrepresentert i yrker med høy risiko
• Og midlertidige ansatte er langt mindre organiserte
Representantene fra arbeidsgiversiden i utvalget stemte for å opprettholde bestemmelsen.
Flertallet som besto av representantene fra arbeidstakersiden og de uavhengige, foreslo å oppheve bestemmelsen.
Vi frykter at dette forslaget ikke gir noen annen næring til arbeidslivet enn politiske prinsipper, og at arbeidsgivere for fremtiden innenfor loven vil benytte seg av innleie, bruk av overtid, deltidsarbeid og tilkallingsvakter samt de øvrige hjemlene for midlertidig ansettelse.
Etter vårt syn burde ordningen i lovens bokstav f vært videreført uten problemer. Igangværende avtaler vil løpe ut sin avtaletid og nye avtaler vil ikke kunne inngås.
