Blir kravet til § 3-8 redegjørelse borte?

I tråd med arbeidet med å gjøre regelverket enklere for næringslivet, har Regjeringen lagt frem forslag til ytterligere endringer i aksjelovgivningen.

I høst ble det varslet flere større endringer, herunder bortfall av aksjeloven § 3-8. I stor grad har regjeringen fulgt opp utvalgets forslag, men flere av forslagene er ikke behandlet. Blant disse er utvalgets forslag knyttet til aksjelovens § 3-8 og krav til åpningsbalanse ved tingsinnskudd, fisjon, fusjon og omdannelse. I følge departementet krever disse forholdene nærmere utredning, uten at vi kan se at det er redegjort nærmere for hvorfor. Kanskje åpner dette for skattemyndighetenes eget nærståendeskjema.

Kontroll med transaksjoner med nærstående

Da aksjeloven § 3-8 først ble innført, var kravet en nyskapelse som ble viet lite oppmerksomhet. Etter innføringen har kravene imidlertid økt jevnlig i omfang. Det ville være en overraskelse om transaksjoner med nærstående kunne gjennomføres uten ytterligere kontroll. I dag er det for eksempel en alminnelig oppfatning at renter på lån opptatt hos aksjonær skal 3-8 redegjøres. Det viser en voldsom utvidelse ved den praktiske gjennomføringen av 3-8. Mest av alt har nærståendetransaksjoner trolig interesse for skattemyndighetene, som ønsker å føre kontroll med hvorvidt skattefundament flyttes mellom selskaper og privatpersoner. Det er kanskje derfor mer effektivt om skattyter selv ga opplysninger om transaksjonene på et eget nærståendeskjema.

Foreløpig ser det ut som det legges det til grunn at den løpende kontrollen som forsvinner vil være ivaretatt ved den ordinære revisjonen for de revisjonspliktige selskapene. Mange av forslagene kan dermed leses som en skjerping av kravene til ordinær revisjon.

Særattestasjoner

Av de forslagene som er behandlet, foreslås flere formelle bestemmelser fjernet. Inkludert i dette er en del krav til blant annet særattestasjoner. Det har vært utvalgets oppfatning at mange av disse legger unødvendige byrder på selskapene. Kostnadene ved særattestasjoner er beregnet til i overkant av 385 millioner kroner (i 2013), hvorav den største andelen var revisorkostnader. Det er et uttalt mål å legge til rette for at virksomheter kan bruke mindre ressurser på rapportering og kjøp av administrative tjenester. Dersom disse forholdene uansett må gjennomgås særskilt ved den ordinære revisjonen kan man stille spørsmål om dette likevel vil være en besparelse.

Terskelverdier for fravalg av revisor endres ikke, men det foreslås at terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum fastsettes i forskrift slik at disse lettere kan justeres for eksempel for å ta høyde for inflasjon. Det er dermed all grunn til å tro at en økning vil komme.

Når det gjelder fravalg av revisjon for øvrig foreslås at morselskap i konsern kan fravelge revisor i de tilfeller der terskelverdiene for konsernet som helhet ikke er oversteget. I tillegg foreslås at fravalg kan belsuttes av stifterne ved stiftelse, eller av generalforsamlingen. I tillegg foreslås at fravalgsordningen endres til en tilvalgsordning, slik at hovedregelen for små aksjeselskaper i praksis blir fravalg.

Følgende særattestasjoner foreslås opphevet for aksjeselskaper:

• Revisors bekreftelse av at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital ved kapitalnedsettelse med utdeling eller avsetning til frie fond, jf. aksjeloven § 12-2 annet ledd sjette punktum.
• Revisors bekreftelse av at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital ved kapitalnedsettelse i forbindelse med fisjon hvor det overdragende selskapet fortsetter, jf. aksjeloven § 14-3 tredje ledd.
• Revisors bekreftelse av at selskapets egenkapital er tilstrekkelig i forbindelse med innløsning av en aksjeeier, jf. aksjeloven § 4-24 fjerde ledd tredje punktum.
• Revisors bekreftelse av at selskapets egenkapital er tilstrekkelig i forbindelse med utløsning av en aksjeeier, jf. aksjeloven § 4-25 tredje ledd første punktum.
• Bekreftelse fra revisor om at forholdet til selskapets kreditorer ikke er til hinder for at beslutningen trer i kraft ved gjennomføring av kapitalnedsettelser som krever kreditorvarsling, jf. aksjeloven § 12-6 nr. 3 annet punktum. Det foreslås ikke endringer i styrets plikt til å avgi en slik bekreftelse.

Digitale løsninger

I tillegg til forslagene over, foreslås flere endringer for så vidt gjelder digitale løsninger. Aksjelovene bør være teknologinøytrale, og det åpnes nå for at aksjeeiere kan delta på generalforsamling elektronisk. I tillegg foreslås at elektronisk signatur likestilles med fysisk signatur. Videre foreslås at det gis adgang til elektronisk utarbeidelse og oppbevaring av selskapsdokumentasjon, samt at elektronisk dokumentasjon foreslås sidestilt med papirdokumentasjon.

Forslaget om oppbevaringsplikt for selskapsdokumentasjon på 5 år følges imidlertid ikke opp. I stedet foreslås at det gis forskriftshjemmel for nærmere fastsettelse av oppbevaringstid, og at det lovfestes oppbevaringsplikt i selskapets levetid for en del dokumenter som stiftelsesdokument, generalforsamlingsprotokoller og styreprotokoller.

Aksjekapital og styrets handleplikt

Forslaget om å redusere kravet til aksjekapital til 1 kr følges heller ikke opp idet Departementet ikke kan se at dagens minstekrav er et hinder for aktører som ønsker å stifte selskap. I tillegg kan det etter Departementets vurdering ikke utelukkes at dagens minstekrav har en viss preventiv effekt for å hindre uønskede etableringer av aksjeselskaper.

Det foreslås videre å oppheve regelen som omhandler styrets handleplikt i aksjeloven § 3-5, i tilfeller der det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styrets handleplikt etter § 3-4 inntrer uansett dersom det må antas at selskapets egenkapital ikke er forsvarlig.

Ved stiftelse og kapitalforhøyelse foreslås også at autoriserte regnskapsførere og advokater skal kunne bekrefte innskudd som utelukkende gjøres opp i penger, på lik måte som finansforetak og revisor.

Forslaget kan i sin helhet leses her:

Prop. 112 L (2016-17)

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-112-l-20162017/id2549742/