Trekk i lønn ved tidligere feilutbetalinger

6. jan 2022

Kan arbeidsgiver trekke i feilutbetalt lønn på basis av tidligere motregningsklausul i arbeidsavtalen? Mange arbeidsgivere svever i den feiloppfatning at en generell motregningsklausul som f.eks. lyder «For mye utbetalt lønn eller godtgjørelse kan motregnes mot senere utbetalt lønn» kan brukes til å korrigere feilutbetalinger.

Høyesterett har nå avsagt en prinsipiell dom om et så lite beløp som 7.962 kroner.

Partene hadde en standardklausul i arbeidsavtalen som ga arbeidsgiver rett til å trekke i lønn ved feilutbetalinger. Den lød:

«Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager.»

Konkret hadde arbeidsgiver i en periode på seks måneder uriktig utbetalt diettgodtgjørelse med et for stort beløp på kr. 7.962 til arbeidstakeren. De benyttet motregningsklausulen uten videre varsel.

Arbeidstaker tok deretter ut stevning/forliksklage mot arbeidsgiver og saken endte til slutt i Høyesterett.

Det rettslige spørsmålet er om den avtalte trekkadgangen avskjæres av arbeidsmiljøloven § 14-15 (3) bokstav c, hvor det heter at trekk i lønn og feriepenger ikke er tillatt, unntatt der trekk er fastsatt på forhånd i skriftlig avtale.

Egentlig var det jo her en forhåndsavtale, men den var generell og gjaldt ikke denne konkrete feilutbetalingen.

 

Høyesterett kom til at lovens ordlyd må tolkes restriktivt, på den måten at ikke enhver forhåndsavtale om trekk i lønn som gir en automatisk adgang til et lønnstrekk ikke er akseptabel. Høyesterett legger sterk vekt på at lønnen skal mottas mest mulig ubeskåret, og lønnen skal være forutsigbar.

Høyesterett drøftet også muligheten for en oppgjørskorreksjon etter de vanlige ulovfestede bestemmelsene (condictio indebeti). Imidlertid ga ikke arbeidsgiver beskjed til arbeidstaker om at oppgjøret kunne bli gjenstand for senere korreksjon, men gjennomførte først endringen et halvt år senere, slik at oppgjørskorreksjon ikke var aktuelt i denne saken. Arbeidsgiver er også den sterke part og kan være den nærmeste til å dekke tapet.

Vi har i våre kurs og forelesninger om dette tema påpekt at en slik standardklausul ville kunne bli underkjent i konkrete situasjoner, og dommen viser klart at arbeidsgiver ikke kan slå seg til ro med en standardklausul i arbeidsavtalen som endringsgrunnlag for enhver fremtid.

Det er viktig å forstå at spørsmålet ikke er om man kan reise sak for å oppnå en motregning. Spørsmålet er tvert imot om man kan motregne uten søksmål.

Dommen har en viktig konsekvens for de regnskapsførere som gjør lønnskjøring for sine kunder. Har regnskapsfører på vegne av kunden utbetalt for mye i lønn eller godtgjørelse forutsettes det ofte at arbeidsgiver reiser sak mot sin ansatt for å få beløpet tilbakebetalt. Regnskapsførers forsikringsselskap vil nok fort kreve at arbeidstaker har gjort det som er mulig innenfor rimelighetens grenser for å tilbakesøke kravet før forsikringsdekningen utbetales.

I en praktisk hverdag gjør man både feil og forsøker å rydde opp i feil. Dommen minner om at kommunikasjon om feil og feilretting bør skje tydelig og hurtig.

Øystein Olausen

Advokat

917 17 588