Nye regler i arbeidsretten fra 1. januar 2025

Nytt år bringer som vanlig med seg nye regler i arbeidsretten. Vi gir deg her et kort overblikk over hvilke regler som ble iverksatt fra 1. januar i år, samt aktuell Høyesterettsdom og mulige endringer fremover.

Endringer i a- meldingen fra 1. januar 2025

I a-meldingen gir arbeidsgiver opplysninger om ansattes inntekt, arbeidsforhold, forskuddstrekk og utleggstrekk i tillegg til arbeidsgiveravgift. Fra 1. januar i år innførte Skatteetaten tre nye ansettelsesformer i tillegg til de allerede eksisterende ansettelsesformene fast ansatt og midlertidig ansatt. De tre nye ansettelsesformene er fast ansatt og utleid, midlertidig ansatt og utleid, og midlertidig ansatt som tilkallingsvikar.

Ekstra arbeidsgiveravgift fjernet

Regjeringen innførte 1. januar 2023 en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % av lønn over kr 850 000. Denne ekstra arbeidsgiveravgiften ble fjernet fra 1. januar i år.

Høyesterettsdom om økonomisk oppgjør ved feilklassifisering (HR-2024-2368-A)

Like før jul i fjor avsa Høyesterett dom i den såkalte «Stendi II-saken». Saken gjaldt spørsmål om beregning og etteroppgjør i kjølvannet av «Stendi I»-saken, hvor lagmannsretten i 2021 ga omsorgsarbeidere i Stendi medhold i at de skulle anses som arbeidstakere, og ikke som oppdragstakere. Saken for Høyesterett gjaldt det økonomiske oppgjøret som følge av denne feilklassifiseringen. Vi viser til vår artikkel vedrørende denne dommen her.

Aktuelle høringer på arbeidsrettens område

Utredning av ferielovens system for opptjening av feriepenger

Ferieloven skiller mellom retten til ferie og retten til feriepenger. Feriepengene opptjenes året før ferien tas ut. Dette medfører at de fleste arbeidstakere ikke har full opptjening av feriepenger, og dermed ikke fullt betalt ferie det første året de er ansatt. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har stilt spørsmål ved om denne ordningen er i tråd med EUs arbeidstidsdirektiv. Etter direktivet skal alle arbeidstakere ha krav på minst fire ukers betalt ferie hvert år. En utredning av ferielovens system for opptjening av feriepenger ble sendt på høring i juni i fjor, med høringsfrist 21. oktober 2024. Det gjenstår etter dette å se om departementet vil ta initiativ til ytterligere utredninger og hvilke eventuelle lovendringer som vil foreslås.

Forslag om å avvikle bedriftsinterne aldersgrenser

Arbeidsmiljøloven § 15-13 a inneholder regler om opphør av arbeidsforhold grunnet alder. Reglene innebærer en rett for arbeidsgiver til å bringe arbeidsforhold til opphør når arbeidstaker oppnår en viss alder, uten å måtte gå veien om de alminnelige oppsigelsesreglene. Den alminnelige aldersgrensen i arbeidsmiljøloven er 72 år. I dag foreligger det imidlertid adgang for virksomheter på visse vilkår å praktisere såkalte bedriftsinterne aldersgrenser ned til 70 år. Et lovforslag om å fjerne adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser var ute på høring i fjor høst, og høringsfristen var 13. januar 2025. Lovforslaget vil medføre at den alminnelige aldersgrensen for 72 år vil gjelde for de aller fleste.

Tydeliggjøring av adgangen til midlertidig ansettelse for praksisarbeid

Et forslag om å tydeliggjøre adgangen til å benytte midlertidig ansettelse for praksisarbeid var også ute på høring i fjor høst. Etter gjeldende regler er det adgang til å avtale midlertidig ansettelse «for praksisarbeid», jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav c. Hva som skal regnes som slikt praksisarbeid har imidlertid ikke vært helt klart. Departementet har derfor foreslått en presisering og avgrensning av adgangen til midlertidig ansettelse for «praksisarbeid», ved å stille krav til at praksisarbeidet må skje «underveis i et utdanningsløp». Departementet har gitt uttrykk for at bestemmelsen bør omfatte både praksisarbeid som inngår som en fastsatt del av utdanningsløpet, og praksisarbeid som ikke utgjør en slik fast del av utdanningen, forutsatt at arbeidet «er egnet til å tilføre kompetanse som er relevant for utdanningen». Dette betyr at det ikke vil være adgang til midlertidig ansettelse for praksisarbeid etter at arbeidstaker har fullført sin utdannelse. Regjeringen har likevel foreslått at det bør gjøres unntak i enkelte særlige tilfeller, bl.a. for helsepersonell i visse spesialiseringsløp.

Forslag om psykososialt arbeidsmiljø

Videre har Arbeidstilsynet foreslått endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 for å tydeliggjøre kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet. Forslaget, som var på høring til 19. desember 2024, har som mål å redusere psykiske helseplager knyttet til arbeidsmiljøet.

Ny midlertidig unntaksordning for IKT-konsulenter

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har foreslått et midlertidig unntak fra godkjenningsordningen for bemanningsforetak som driver utleie av IKT-tjenester. Dette forslaget tar sikte på å likestille selvstendige konsulenter med konsulentselskaper og unngå konkurransevridning.