Entreprisekrise

13. jan 2025 | Eiendom og entreprise

Oppsummering

Klikk her for en kortfattet oppsummering av hva artikkelen handler om. Generert ved hjelp av KI og kvalitetssikret av oss.

  • Økonomiske utfordringer: Høyere materialpriser, inflasjon, og svak krone bidrar til økte kostnader og finansieringsvansker.
  • Regulatoriske innstramminger: Nye regler for innleie av arbeidskraft gjør det vanskeligere å planlegge arbeidsstyrken og øker økonomisk risiko.
  • Miljø- og bærekraftskrav: Økte krav til miljøvennlige byggemetoder og materialer krever betydelige investeringer og rapportering.

Året 2024 var et krevende år for entreprisebransjen med mer enn 1000 konkurser. Bransjen sto for mer enn ¼ av alle konkursene i Norge, og det er det høyeste antallet konkurser på fem år innenfor bygg og anlegg. Mer bekymringsverdig er at flere store selskaper går konkurs enn tidligere.

Tilsynelatende er det mer enn markedsmessige årsaker til de voldsomme utfordringene. Materialprisene har økt betydelig de siste to årene, særlig på stål og tre. Inflasjonen har vært høy, samtidig har den norske kronen tapt seg mot konkurrende valutaer. Med unntak av i 2008, har ikke rentene vært høyere siden 2002.

Den svake norske kronen fører til at norsk lønn ikke er like konkurransedyktig som tidligere, og ikke minst ble det vesentlig vanskeligere å finansiere nye prosjekter på grunn av rentenivået. Samtidig har den svake kronen, det høye norske rentenivået og formueskatten gjort det enklere for internasjonale selskaper å konkurrere om de samme oppdragene og de samme ansatte.

Hva så med reguleringene som er innført?

Under den nåværende regjeringen har det blitt innført en rekke nye regler og forskrifter som direkte berører entreprisebransjen. Det skjedde en betydelig innstramming av reglene om innleie av arbeidskraft med virkning fra 1.april 2023. På Østlandet er det nå i realiteten et totalforbud mot innleie av arbeidskraft i bygg og anleggsbransjen som følge av innsnevringen av arbeidsmiljøloven § 14-12 (1), jf forskrift om innleie fra bemanningsforetak § 4. Hvorvidt de aktuelle innstrammingene vil stå seg mot EØS-avtalens art 28 og 31 som gjelder fri bevegelighet av arbeidstakere og retten til fri etablering, blir spennende å følge med på, når Oslo tingrett på ny skal behandle spørsmålet i 2025.

Saken vil ha stor innvirkning på bransjen, da ca. 40% av arbeidsstokken er arbeidsinnvandrere, og en meget stor andel av disse har tidligere blitt rekruttert via bemanningsbyråer. Mange av dem bor i utgangspunktet ikke fast i Norge, men i andre EU/EØS land. Ett problem med innstrammingen av innleiereglene er at selskapene må ta en betydelig større økonomisk risiko ved å tilby faste ansettelser, samtidig skaper det mindre fleksibilitet for selskapene som ansetter. Det er derfor nå langt vanskeligere å planlegge både økonomisk risiko og størrelse på arbeidsstokken enn tidligere. Dette vil igjen påvirke effektiviteten og marginene.

De stadige økte kravene til compliance innenfor miljøkrav og bærekraft forsterker utfordringene ytterligere. Entreprenører må nå i større grad fokusere på bærekraftige byggemetoder og materialer for å oppfylle ESG-kravene. Dette inkluderer bruk av miljøvennlige materialer, energieffektivitet og redusert avfall.

Bedrifter må nå være åpne om sine ESG-praksiser og rapportere på disse områdene. Det kan innebære detaljerte rapporter om miljøpåvirkning, arbeidsforhold og styringspraksiser. Kravene krever betydelige investeringer i en elektrifisert maskinpark, mer miljøvennlige materialer og byggeteknikk, samt mer rapportering. Regjeringen og EUs svært ambisiøse mål om utslippsreduksjon har medført innføring av EUs fit fo “55” pakke. Det er en svært omfattende reguleringspakke som har som mål å redusere utslipp med minst 55% innen 2030. I tillegg er det innført CO2-kvotesystem, som har økt kostnadene for forurensede aktiviteter. Et ironisk eksempel på konsekvensene av disse reglene, er der hvor den elektriske gravemaskinen står innenfor byggeområdet, men hvor strømmen kommer fra et dieselaggregat plassert på utsiden. Da er i det minste byggeplassen i compliance med ESG kravene og CO2-kvotesystemet.

Vi må ta innover oss at et økt fokus på miljø og ansattes stillingsvern har ført til flere regulatoriske problemstillinger. Samtidig som enkelte av disse “nye reglene” skaper utfordringer for bransjen, så gir også flere av dem muligheter. Det er i dag mulig å søke om betydelige støtte fra blant annet Enova for oppdatering av maskinparken til nullutslippsmaskiner. Norge innførte EUs bygningsenergidirektiv den 1. april 2024. Dette medfører strengere krav til energieffektivitet, og vil medføre økte byggekostnader. Samtidig vil det gi muligheter flere oppdrag for entreprisebransjen, all den tid staten og kommuner har en aldrende bygningsmasse som allerede fra 2030 har som mål om å møte EUs krav til energieffektivitet.

Den største bekymringen fremover er imidlertid verken økte kostnader eller reguleringer, men snarere mangelen på rekruttering til bransjen. Ifølge en nylig undersøkelse utført av Manpower Group sliter 3 av 4 arbeidsgivere med rekrutteringen.
Det er da et paradoks at innstrammingen av innleiereglene tilsynelatende har medført en nedgang i antall faste ansettelser.

Hvordan overleve i fremtiden?

Ettersom rammevilkårene for bransjen har blitt mer utfordrende, krever det også større presisjon til anbudene, kontraktsinngåelsene, prosjekteringen og risikostyringen. Et økt fokus på disse områdene vil styrke bransjens effektivitet og redusere risikoen, noe som igjen påvirker marginene positivt.

Når det kommer til de markedsmessige forholdene, så er det lys i enden av tunnelen. Det synes å være enighet om at rentenivået skal ned, og behovet for aktivitet har ikke endret seg, snarere tvert imot. Hvis man i tillegg kan få bedre rammevilkår, forutberegnelighet og rekruttering fremover, så er det ingenting i veien for at bransjen ikke igjen skal kunne vokse.

Augund Martin Krogh

Advokat

920 48 148