Endringene i regnskapsførerloven

Endringene har for det første kommet i regnskapsførerloven (rfl.) § 1-1 annet ledd, der bokstav e nå viser til at loven også gjelder når:

«et regnskapsforetak eller en statsautorisert regnskapsfører avgir en bekreftelse i henhold til lov, forskrift eller krav fra offentlig myndighet».

Bestemmelsen utrykker altså at regnskapsførerloven også skal gjelde når et regnskapsforetak eller en statsautorisert regnskapsfører avgir denne typen bekreftelser.

Det er videre gjort visse pedagogiske endringer i denne bestemmelsen.

Det er også gjort endringer i rfl. § 5-6 som nå gir departementet forskriftshjemmel til å fastsette nærmere regler om utføring av bekreftelsesoppdrag.

I tillegg til dette er rfl. § 5-2 tredje ledd opphevet. Denne bestemmelsen var en forskriftshjemmel for departementet til å gi nærmere regler om utforming og registrering av fullmakter. Denne forskriftshjemmelen er nå tatt inn i rfl. § 5-6.

Bakgrunnen for endringene

Tidligere var det bare godkjente revisorer som kunne påta seg å utføre lovfastsatte bekreftelser for oppdragsgivere. Lovgivningen har imidlertid de seneste årene åpnet for at enkelte bekreftelsesoppdrag kan utføres av statsautoriserte regnskapsførere. Dette gjaldt bl.a. under Koronaepidemien der kompensasjonssøknader kunne bekreftes av regnskapsførere.

Finanstilsynet uttalte i høringsnotatet at tilsynet tolket den tidligere regnskapsførerloven av 1993 slik at denne typen bekreftelser var omfattet av loven. Endringen i rfl. § 1-1 andre ledd bokstav b anses dermed som en stadfestelse av allerede gjeldende rett.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet også til at slike bekreftelser er så tett knyttet til regnskapsførervirksomheten at uriktige og mangelfulle bekreftelser vil kunne svekke tilliten til regnskapsførerbransjen. For å sikre at det kan stilles krav til arbeidet med slike bekreftelser, og til at tjenestene skal være underlagt Finanstilsynets tilsyn og kontroll, foreslo altså Finanstilsynet at lovens virkeområde utvides til også gjelde det å avgi denne type bekreftelser.

Konsekvensene av endringene

Det at regnskapsførerloven nå også gjelder når et regnskapsforetak eller en statsautorisert regnskapsfører avgir bekreftelser medfører at de generelle reglene i loven for bl.a. organisering av virksomheten og utføring av oppdrag, plikten til å vurdere kapasitet og kompetanse, plikten til å utpeke en statsautorisert regnskapsfører som ansvarlig for oppdraget, kravene til oppdragsavtale og dokumentasjon, samt kvalitetssikring av arbeidet vil gjelde.

Endringene medfører også at Finanstilsynet kan føre tilsyn med og sanksjonere slike bekreftelsestjenester.

Videre vil kravet om «god regnskapsførerskikk» etter rfl. § 5-4 første ledd også gjelde for bekreftelsesoppdrag.

Lovgiver har på nåværende tidspunkt ikke funnet det nødvendig med særregulering av bekreftelsesoppdrag i regnskapsførerloven. Det vises i denne sammenheng til muligheten for å fastsette egen standard for god regnskapsførerskikk tilpasset bekreftelsesoppdrag, og den nye forskriftshjemmelen i rfl. § 5-6.

Endringene i rfl. innebærer ikke en utvidelse av hvilke bekreftelser statsautoriserte regnskapsførere kan avgi. Ved en eventuell nærmere regulering av hvilke bekreftelser som skal kunne gis av statsautoriserte regnskapsførere viser departementet i forarbeidene til at verdien av bekreftelsene for offentlige myndigheter og allmennheten blir et sentralt vurderingstema.

I dag er det først og fremst revisor som er gitt rollen til å avgi bekreftelser. Særlig i aksje og selskapslovgivningen er det en rekke attestasjoner som foreløpig er forbeholdt revisor. Dette gjelder blant annet å bekrefte styrets redegjørelser ved fusjoner og fisjoner, selskapets avtale med nærstående og så videre.

Mye taler etter vårt syn for å tillate at også regnskapsfører kan avgi slike bekreftelser. Der regnskapsfører har et oppdragsforhold og løpende kommuniserer med kunden, er det all grunn til å tro at regnskapsfører vil ha et godt faktisk grunnlag for å avgi bekreftelse eller nekte slik bekreftelse. Vi kan ikke se at det er nevneverdige forskjell mellom revisors eller regnskapsfører evne til å opptre med tilstrekkelig integritet ovenfor kunden. Markedet for attestasjon er betydelig hvor mange kunder vil nok synes at det er naturlig at regnskapsfører kan utføre disse oppgavene for dem. Vi tror derfor at lovendringen kan åpne for et større ansvarsområde for regnskapsfører. På den annen side pålegger ikke loven noen plikt til å måtte uttale seg slik at det vil bli opp til den enkelte regnskapsfører om de ønsker å gå inn i et slikt marked.

God Regnskapsføringsskikk (GRFS)

Ifølge Regnskap Norge skal Bransjestandardutvalget i løpet av sommeren ha vurdert hvordan lovendringene skal påvirke GRFS. Utkastet til endringer oppgis å komme i løpet av høsten.