Skjerpede regler for innleie på trappene – forbud mot innleie fra bemanningsforetak og totalforbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Regjeringen foreslår en rekke politiske tiltak for å skjerpe reglene for innleie som er begrunnet i blant annet produktivitet og konkurransedyktighet.
I lovproposisjonen (Prop 131 L 2021-2022) oppheves adgangen til innleie fra bemanningsforetak når arbeidet er av midlertidig karakter.
Arbeidsmiljøloven (§ 14-9 andre ledd bokstav a) blir foreslått endret som et forbud mot innleie fra bemanningsforetak med begrunnelse i at arbeidet er av midlertidig karakter. Innleie fra disse foretak vil kun være lovlig ved reelle vikariater, og praksisarbeide, idrett og arbeidsmarkedstiltak og ved avtale med de tillitsvalgte.
Videre vil det bli etablert en godkjenningsordning for bemanningsforetak med utvidede dokumentasjonskrav for å kunne leie ut arbeidskraft med strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd fastsatt i egen forskrift.
Om Regjeringen ønsket et produktivt arbeidsliv ville vi foreslått at Arbeidstilsynet kontrollerte bransjene og stanset den useriøse delen ved kontroller, fremfor å stanse den seriøse delen av arbeidsgiverne, som åpenbart er i stort flertall, fra å utøve sin produktive næring. Dette forslaget sammen med forslaget om totalforbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold, må være dramatisk for mange mindre entrepriseforetak som får pliktig tilleggsarbeide og andre overraskelser i fremdriften, og som må leie inn for å ferdigstille. Dette er de stores kamp mot de mindre og rammer utfordrere som vokser gjennom utleie.
En ny bestemmelse (arbeidsmiljøloven § 14-12 femte ledd), oppstiller momenter som har til hensikt å tydeliggjøre grensen mot entreprise, som i denne kontekst er motsatsen til innleie og som vil ligge utenfor forbudet om innleie. Hvis arbeidskraft utgjør hovedelementet i leveransen vil det trekke klart i retning av det foreligger et innleieforhold og ikke entreprise (Se Prop side 67). En slik gjennomskjæringsbestemmelse i arbeidsretten må håndteres og iretteføres av et rettssubjekt med en rettslig interesse. Vi ser for oss at arbeidstakere med en fagforening i ryggen kan utta søksmål.
I en ny paragraf 14-12 nytt sjette ledd er det gitt en snever unntaksadgang for helse- omsorgstjenesten og tidsbegrenset innleie av spesialkompetanse. En ny bestemmelse i § 14-12 femte ledd sier også at grensen mot entreprise også er relevante ved vurderingen om det foreligger innleie av arbeidskraft fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie. Etter det vi kan se rammer dette også innleie mellom produksjonsbedrifter i motstrid til det departementet sier om at innleie mellom produksjonsbedrifter vil også være mulig som før.
De bransjene som selger midlertidige tjenester vil derfor stå i fare for å miste oppdrag og må si opp sine faste ansatte. Det blir således et spørsmål om Regjeringens intensjon om sikre faste stillinger kun gjelder i et topartsforhold med en fagforeningstilknytning for å sikre LO`s medlemsskapsbase. Vi ser for oss at det må være inngått noen avtaler på bakrommet mellom Ap og LO som nettopp ikke fremmer produktivitet og konkurranse.
De som kanskje er mest rammet av reglene er de små og halvstore entrepriseforetak som har basert seg på å «ta toppene» ved å leie inn når arbeidspresset er spesielt stort. Som underleverandør blir man ikke bare presset på pris, men like mye på leveringshastighet. Det er en kjent sak at ofte pålegges tilleggsarbeid og forserte frister. Når andre på byggeplassen har problemer løser ofte hovedentreprenør dette ved å pålegge andre underleverandører kortere frister, som må utføre tilleggsarbeide osv.
Vi synes vi ser det stadig oftere: De store entreprenørene ønsker begrensninger og krav i byggebransjen som ikke rammer dem selv, men begrenser muligheten for de små og halv store til å konkurrere med de største.
