Russlands invasjon av Ukraina har medført en rekke omfattende sanksjoner, som blant annet handelsrestriksjoner og utestenging av Russland fra det internasjonale Swift-nettverket. Frem til nå har det vært uklart hvilke rettslige konsekvenser sanksjonene vil ha for norsk næringsliv og norske virksomheter, men fredag 18. mars 2022 ble sanksjonene innført i norsk rett med grunnlag i sanksjonsloven. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva restriksjonene kan bety for din virksomhet.
Nærmere om sanksjonene
Sanksjonene er inntatt i Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet som trådte i kraft allerede i 2014 under Russlands annektering av Krim-halvøya.
Innføring av sanksjonene i norsk rett innebærer at norske selskaper er nødt til å forholde seg til sanksjonene. Tiltakene er særlig rettet mot finanssektoren, energisektoren og transportsektoren, og brudd på tiltakene er straffbart.
Sanksjonene som er vedtatt av EU er omfattende og er uttømmende listet opp i forskriften med oversikt over hvilke varer som er forbudt å eksportere og importere. Kort oppsummert gjelder dette følgende varer:
• Forsvarsmateriell
• Flerbruksvarer og teknologi
• Varer som kan bidra til å stryke Russlands militære og teknologiske kapasitet – inkludert et bredt spekter av elektronikk, datamaskiner, telekom, navigasjon mv.
• Varer for bruk i oljeraffinering
• Varer i bruk i luftfart og romindustri
Norske selskaper som driver virksomhet i, eller leverer varer eller tjenester til, Russland må nå undersøke og identifisere sine koblinger opp mot russiske selskaper og hvorvidt disse koblinger omfattes av forskriften.
Russiske kontraktsparter
Vi får for tiden en rekke henvendelser om hvordan norske oppdragsgivere skal forholde seg til russiske kunder.
Mange er bekymret for at de ikke vil motta betaling for løpende og fremtidige leveranser som følge av begrensninger i russiske betalingstjenester, og ønsker nå å heve disse oppdragene. Spørsmålet faller inn under reglene om antesipert mislighold som er definert som et «forventet avtalebrudd» som følge av omstendigheter som foreligger før forfallstid, men som antyder at forpliktelsen i det vesentlige ikke vil bli oppfylt. Antesipert mislighold vil ha samme rettsvirkninger som et alminnelig mislighold, og kan utløse rett til å gjøre gjeldende de samme misligholdsbeføyelser, som for eksempel heving eller stansing. Ofte vil avtalen mellom partene regulere hva som utgjør hevingsgrunn og hvilke misligholdsbeføyelser partene kan gjøre gjeldende.
Beviskravet for heving ved antesipert mislighold er strengt, og urettmessig heving av kontrakt kan være erstatningsbetingende. Vi anbefaler alle våre klienter og samarbeidspartnere om å rådføre seg før eventuell hevingserklæring utstedes.
For de tilfeller at varer og tjenester (som ikke omfattes av sanksjonene) skades eller blir forsinket som følge av invasjonen, er det verdt å merke seg force majeure-regelen som følger av kjøpsloven, men sannsynligvis også av avtalen mellom partene. Force majeure er et begrep som omfatter omstendigheter utenfor menneskers kontroll og som det derfor på forhånd er klart at man verken kan beskytte seg mot eller avverge. Som eksempler på slike ekstraordinære henvendelser er krig, naturkatastrofer, blokade, epidemier, streik mv. En force majeure-klausul vil ved en slik hendelse gi grunnlag for å bli fritatt fra kontraktsforpliktelser og erstatningsansvar så lenge omstendigheten/hindringen varer.
Risikoanalyse
Virksomheter som er underlagt hvitvaskingsloven bør vurdere å oppdatere sine risikovurderinger i lys av dagens situasjon. Det bør kunne dokumenteres at styret har foretatt en gjennomgang av selskapets kunder og gjort særskilte risikovurderinger knyttet til disse dersom kunder har tilknytning til Russland – både gjennom leverandører, kunder og reelle rettighetshavere. I den forbindelse viser vi også til Økokrims pressemelding av 04. mars 2022:
«Vi råder rapporteringspliktige enheter om å følge grunnleggende indikatorer tilknyttet hvitvasking og terrorfinansiering, og herunder være særlig oppmerksom på indikatorer om skatteparadis og skjult eierskap.»
Etter dagens regelverk er ikke Russland kategorisert som et høyrisikoland – typisk karakterisert som et skatteparadis eller en stat der terrororganisasjoner formodes å ha godt fotfeste. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at EUs liste over høyrisikoland ikke er uttømmende, og det forventes at den rapporteringspliktige selv gjør en vurdering av hvorvidt et land man samhandler med – eller som kunden din samhandler med – er et høyrisikoland eller ikke. Listen over høyrisikoland pr. 21. mars 2022 finnes her.
