Den 24. mars ble EUs siste sanksjonspakke innført i norsk rett. Hovedformålet med sanksjonene er å hindre eksport av varer og tjenester som kan brukes i russisk krigføring, men nå har Finanstilsynet presisert at også regnskaps – og revisjonstjenester faller innunder sanksjonsregelverket.
I et brev til Regnskap Norge legger Finanstilsynet til grunn en vid tolkning av begrepet «formuesgoder», slik at frysforpliktelsene i praksis dekker alle varer og tjenester til personer eller selskaper i Russland som omfattes av sanksjonsregelverket. Finanstilsynet uttaler deretter:
«Finanstilsynet legger til grunn at regnskapsføringstjenester, på samme måte som revisjonstjenester, vil omfattes av sanksjonsregelverket. Dette gjelder også tjenester ved rapportering til offentlige myndigheter når dette legger til rette for fortsatt virksomhet for et listeført selskap eller selskap som er eid eller kontrollert av listeført person.»
Tolkningen er begrunnet i at det å tilby en tjeneste til en sanksjonert enhet vil kunne sette de i stand til å anvende tjenesten til å fortsette sitt virke, og dermed skatte ytterligere penger, varer eller tjenester, og Finanstilsynet viser deretter til følgende uttalelse fra EU:
«Providing services to or working for the Entity can be considered as making economic resources indirectly available to the designated person, insofar as it enables the latter to obtain funds, goods, or services.»
I vår tidligere artikkel kan du se lese mer om norske selskapers plikt til å undersøke og identifisere sine koblinger mot russiske selskaper eller personer omfattet av sanksjonene. Oppdager man koblinger mot Russland, har selskapene en plikt til å stanse sin leveranse umiddelbart. Obligasjonsrettslig kan dette løses på flere måter.
Sanksjonsregelverket pålegger rapporteringsplikt på de selskaper som identifiserer kunder eller transaksjoner underlagt sanksjonene. Selskapet må derfor underrette Utenriksdepartementet på post@mfa.no – Seksjon for humanitær og strafferett i Rettsavdelingen.
