Dagene har blitt lysere, og våren er snart i anmarsj. 2023 kan friste med ni ekstra feriedager sammenlignet med i fjor, og det er på høy tid å starte ferieplanleggingen både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Ved å planlegge ferien i god tid kan arbeidsgiver lettere organisere ferieuttaket på kontoret og sørge for at den enkelte ansatte får tatt ut sin ferie, mens arbeidstaker kan starte ferieforberedelser med alt det innebærer.
Hvor mye ferie har arbeidstaker rett på?
Etter ferieloven § 5 første ledd plikter arbeidsgiver å sørge for at arbeidstaker gis ferie på 25 virkedager hvert år. Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstra ferie på seks virkedager. Arbeidstaker plikter på sin side å ta ut sin ferie hvert år. Det er i ferieloven imidlertid satt opp noen unntak fra regelen om at arbeidstaker plikter å ta ut sin ferie i løpet av ferieåret. Det gjelder bl.a. for arbeidstakere uten full opptjening (§ 5 femte ledd), arbeidstakere som blir helt arbeidsuføre før ferien (§ 9 første ledd) og ved ferieavvikling under foreldrepermisjon (§ 9 andre ledd). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan også inngå en skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager ferie til neste ferieår.
Hva sier ferieloven om planlegging av ferie?
Ferieloven § 6 første ledd sier at «arbeidsgiver i god tid før ferien skal drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker, eller vedkommendes tillitsvalgte».
Det er ikke angitt noen bestemt dato eller tidsfrist for når drøftingene senest må være påbegynt eller avsluttet. Det fremgår imidlertid av forarbeidene til ferieloven at departementet med uttrykket «i god til» ønsket å understreke betydningen av at den enkelte arbeidstaker gis anledning og tid til å fremme sine ferieønsker før arbeidsgiveren fastsetter tiden for ferien.
Arbeidstaker har etter § 6 andre ledd «krav på å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, så fremt ikke særlige grunner er til hinder for dette». De fleste foretak har etter vår erfaring en ordning med frister for å fremsette ferieønsker, slik at arbeidsgiver i god tid kan planlegge ferieuttaket og godkjenne den enkeltes ferie. En slik rutine med frister er å anbefale, da det gjør ferieplanleggingen enklere, forhindrer eventuelle utfordringer med bemanningen i ferier, og kan avverge mulig misnøye rundt ferieavviklingen.
Hvem bestemmer tidspunkt for ferien?
Dersom det ikke oppnås enighet om avvikling av ferie, er det arbeidsgiver som bestemmer når arbeidstakers ferie skal avvikles, jf. ferieloven § 6 første ledd. Loven setter imidlertid opp visse begrensinger i denne styringsretten i §§ 7-9. Det er bl.a. verdt å merke seg at arbeidstakere over 60 år selv bestemmer tiden for avvikling av sin ekstra ferie med mindre annet er avtalt, jf. § 6 andre ledd. Den ekstra ferien kan etter loven tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av ekstra ferie, jf. § 6 tredje ledd.
Når det gjelder begrensningene i arbeidsgivers styringsrett fremgår det av ferieloven § 7 første ledd at «arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september». Unntak fra dette gjelder for de som tiltrer etter 15. august i ferieåret. Resten av ferien (7 virkedager) kan arbeidstaker kreve at gis samlet innenfor ferieåret. Reglene i § 7 kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.
Ferieloven §§ 8 og 9 oppstiller begrensninger i arbeidsgivers styringsrett bl.a. når det gjelder ferieavvikling i oppsigelsestid, ferieavvikling under sykdomsfravær og ferieavvikling under foreldrepermisjon. Disse vil ikke bli nærmere omtalt her.
Lykke til med ferieplanleggingen!
