Stortingsvalget 2021

29. sep 2021

Noen korte betraktninger om utfallet av Stortingsvalget

Av: Eivind Lingaas Rivelsrød

Ny regjering, nye forlik og vedtak

Merverdiavgift på dyrere elbil, gratis skolemat og avvikling av tomtefesteloven. Det er mange livsområder som skal reguleres annerledes etter et regjeringsskifte. Her tar vi i første omgang opp enkelte økonomiske problemstillinger. Arbeiderpartiet holder Thomas Pikettys teorier høyt og refererer gjerne til rapporten Frischsenteret og Senter for skatte- og atferdsforskning ved NMBU har laget om bla.a. formuesskatt og sysselsetting. Begge kildene har vært gjenstand for debatt, men det er dette grunnlaget som utgjør det teoretiske bakteppet for regjeringsforhandlingene etter stortingsvalget 2021.

De to mest sannsynlige regjeringspartnerne har allikevel markert egne ståsteder; hver på sin side av Arbeiderpartiet. Det skal bli interessant å følge Støres visjon om at dersom en avgift øker, så skal en annen skatt eller avgift settes tilsvarende ned: Samlet skatte- og avgiftsnivå for folks inntekter skal være uendret.

Fare for arveavgift

Arbeiderpartiet har inntatt i sitt program for perioden at de ikke ønsker å gjeninnføre arveavgiften, da den «i liten grad» traff de med de største formuene, samtidig som det kun ga en «beskjeden inntekt til fellesskapet». Senterpartiet legger seg på samme linje som Arbeiderpartiet: Senterpartiet vil ikke gjeninnføre arveavgiften, sier Vedum til Nettavisen 01.06.21. Sosialistisk Venstreparti vil derimot gjeninnføre arveavgiften, noe man kan holde som svært sannsynlig vil bli gjenstand for forhandling i samtalene om utformingen av ny regjeringsplattform. De ser for seg følgende modell: NOK 5 mill. i bunnfradrag pr. arving, med laveste sats på 30 % og 70 % skatt på arv over NOK 100 millioner.

Formuesskatten skjerpes

Arbeiderpartiet har lovet at formuer over NOK 20 millioner får en formuesskatt på 1,3%. De vil øke bunnfradraget fra NOK 1,5 millioner slik at det bare er formuer over NOK 1,7 millioner som vil bli skattet. Satsen skal da være 1,1 %, mot dagens 0,85%. Verdsettingsrabatt for primærbolig skal beholdes på 75 %. Verdsettingsrabatten endres fra 45% (2021) til 20 % for aksjer, driftsmidler og næringseiendom. Endringen i denne verdsettingsrabatten vil være endringen med de største relative følgene og utgjøre store beløp.

Sosialistisk Venstreparti vil fjerne rabatten fullstendig for aksjer i formuesskatten og generelt «tette skattehull som gjør det mulig å slippe unna formuesskatt». Senterpartiet vil øke bunnfradraget i formueskatten og redusere formuesgrunnlaget for driftsmidler. Det samlede utfall av disse sondringene er usikkert, men endringer vil komme.

Lønnsbeskatning

Arbeiderpartiet går inn for en skjerpet lønnsbeskatning for de med inntekt over NOK 750.000, mens for de med inntekt under denne grensen skal få mindre i inntektsskatt. Sosialistisk Venstreparti har ikke oppgitt noen slik grense, men «flytte skatt fra inntekt til bolig» primært for lavtlønte. Senterpartiet ønsker et mer progressivt skattesystem, der skatten på lave inntekter reduseres og omvendt på høyere inntekter. Det later til at det mest konkrete forslaget vil vinne gehør.

Mystikken rundt holdingselskaper

Fritaksmetoden for aksjeselskap som Arbeiderpartiet i sin tid stemte for, er med den mulig nye regjeringssammensetningen i spill, og endringer vil ha konsekvenser for holdingselskaper: Fritaksmetoden innebærer i dag at utbytte og inntekter fra aksje- og fondsgevinster er skattefrie dersom mottaker er et AS. Dersom mottakeren er en privatperson, er dette ikke skattefritt. Både Støre og Tadjik har omtalt ordningen i svært negative ordelag, og det er ingen grunn til å tro annet enn at Sosialistisk Venstreparti vil benytte seg av momentumet nå til å få gjennomslag for å endre dagens situasjon.

Skjerpet aksjegevinstbeskatning?

Aksjeutbytter og realiserte aksjegevinster en oppjusteringsfaktor på 1,44. Skattesatsen blir da på 31,68 %. Den reelle skattesatsen blir med skjermingsfradrag noe lavere, men over 22 %. Det har vært vanskelig å finne konkrete lovnader om dette fra de nye regjeringspartnerne. Bakgrunnen for den høye utbytteskatten til fysiske personer er å hindre såkalt inntektsskiftning; dvs. at personer med høye lønnsinntekter fra eget AS setter lønnen ned og i stedet hever utbyttet. Arbeiderpartiet vil skjerpe den marginale lønnsbeskatningen, muligens med den følge at man får en høyere faktor dersom man skal hindre tilpasninger.

Grønnere fremtid?

Sommeren 2020 fikk statsminister Erna Solberg Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet med seg på regjeringens forslag til endring av skattevilkårene for oljenæringen. Det brede forliket bestod i en økning av oljeselskapenes friinntekt fra 20 % til 24 %, før oljeskatten på 56 % slår inn. Arbeidsplasser og utviklingstrinnene i det grønne skiftet synes vektet rettferdig og forholdsmessig. Sosialistisk Venstreparti, som Arbeiderpartiet må samarbeide med om regjeringsmakt etter valget 13.09.21, vil, ifølge Kaski, bringe disse og andre skattelettelser inn i regjeringsforhandlingene.

Kjerkhol i Arbeiderpartiet og Arnstad i Senterpartiet; som er den andre nødvendige regjeringspartneren, har så sent som 10.08.21 om skattevilkårene for oljenæringen henholdsvis uttalt at «reversering ikke er forenlig med rettferdig klimapolitikk» og at «Det er uaktuelt å endre et skatteforlik som har reddet arbeidsplasser, samtidig som det har bidratt til klimakutt.»

***

Hva resultatene av dragkampen blir vil kun tiden vise, men mye taler for at skattevilkårene for oljenæringen slik de foreligger pr. nå i det vesentligste vil bli opprettholdt. Annerledes blir det for øvrige skattesubjekt, der endringer med større eller mindre innvirkning må påregnes.

Kilder:

Partienes nettsider, Tv2, Nordnet, DN, Nhh.no.

Eivind Lingaas Rivelsrød

Advokatfullmektig

Lurer du på noe rundt en tilsvarende sak, kontakt meg.