Kompensasjonsordningen – faste uunngåelige kostnader og lisenser

Er lisenskostnader en «fast uunngåelig kostnad»?

Et avgjørende tema er om man «eier» eller «leier» programvaren.
En normal betraktning vil være at lisenskostnader påløper fast og at de normalt ikke er mulig å reversere, si opp eller på annen måte unngås i en krisesituasjon. Lisenser faktureres både som SaaS, som f.eks. stykkprising, men også som årlige fornyelser gjerne med bare ett forfall. I januar fornyet mange bedrifter sine lisenser på regnskaps – og revisjonspakker, microsoftlisenser mm., og disse kostnadene vil det regnskapsmessig være riktig å fordele med like store beløp hver måned.

Kompensasjonsordningens forskrift har det prinsipp at kostnadene skal kunne henføres til nærmere angitte poster i næringsoppgaven. Som bekjent bygger næringsoppgavens postinndeling på norsk standard kontoplan. I beste fall kan man si om den at den er sterkt tradisjonsbundet og neppe tilpasset moderne virksomhet. Mange har ført lisenskostnader på konto 6500 under posten «verktøy», hvor forklaringen er preget av fysiske verktøy som f.eks. motordrevet verktøy, håndverktøy mm.
Problemet er at denne saldopost ikke er med i oppregningen i forskriften § 3-2. Nå kan man jo spørre seg om det vil være feil å føre lisensen for Microsoft 365 under posten «kommunikasjon», som jo er omfattet av § 3-2. Mest nærliggende er kanskje 6420 som gjelder kostnader for leie av fysisk datautstyr, eller programvare hvor man ikke overtar eiendomsretten til programmet, som også er omfattet av forskriften.

Regnskap Norge har tolket forskriften sammenholdt med næringsoppgaven at lisenskostnader dermed ikke er å anse som «fast uunngåelig kostnad».

Del på:

Søk