Coronaviruset – oppfyllelseshindring i kontraktsforhold

Du har allerede sett de skremmende økonomiske tapene som skyldes coronaepidemien, men hvem er det som kommer til å måtte bære disse tapene? Manglende vareleveranser, avlyste reiser og konferanser, ansatte i  karantene eller med reiseforbud –  vi begynner nå å se konsekvenser som rammer aktørene i næringslivet.

Har arbeidstaker krav på lønn i karantenetid? Kan man kreve betalt for en tjeneste som er avtalt levert, men der smitteverntiltak hindrer utførelsen? Og kan for eksempel annonsører på et sportsarrangement kreve tilbakebetalt annonsekronene  når arrangementet blir avlyst som smitteverntiltak? Kan man slutte å betale kontorleie dersom kontoret blir stengt?

Det er lett å bli handlingslammet og tenke at dette er noe man ikke kan gjøre noe med. Coronaepidemien er en verdensomspennende hendelse med virkninger på verdensøkonomien utenfor vår påvirkningskraft, men nå er tiden for å tenke proaktivt.

Force majeure etter avtale og ulovfestet rett

Det er i dagens situasjon sannsynlig at smittevern eller sykefravær vil kunne påvirke ditt foretaks mulighet til å oppfylle kontraktsforpliktelser. Hva enten du er regnskapsfører som står midt i årsoppgjøret og det nærmer seg fristen for innlevering av årsregnskap, restauranteier, driver bilverksted eller er entreprenør som risikerer forsinkede underleveranser.

Det er ikke et enkelt svar på om coronaviruset kan påberopes som oppfyllelseshindring dersom en leveranse forsinkes eller uteblir. Selvsagt kan man avtale noe om risikoen. De fleste avtaler inneholder klausuler som fritar partene for erstatningsansvar dersom misligholdet skyldes «force majeure» – likevel uten å gå nærmere inn på når force majeure foreligger eller hva dette innebærer. Uansett er force majeure et generelt prinsipp som gjelder også om dette ikke er inntatt i avtalen .

Det sentrale spørsmålet er uansett i alle tilfeller om begivenheten som forhindrer oppfyllelsen ligger «utenfor partenes kontroll».

Smittevern og sykdom på arbeidsplassen

Sykdom er normalt ikke en force majeure-begivenhet. Sykefravær anses påregnelig, og det forventes at arbeidsgiver er bemannet på en slik måte at driften kan fortsette som normalt også når ansatte blir syke.

Det er likevel sikker rett at en epidemi kan defineres som force majeure. Helsemyndighetene har veket tilbake for å definere coronaviruset som en pandemi, men det er uansett på det rene at vi nå i alle fall er vitne til en epidemi av betydelig omfang.

Når det gjelder den konkrete vurderingen, må det skilles mellom tilfeller hvor stat og/eller kommune pålegger arbeidsgiver restriksjoner (som i seg selv kan anses som force majeure), og tilfeller hvor arbeidsgiver selv innfører retningslinjer som går utover offentlige anbefalinger.

Sikkert nok vil et pålegg fra offentlig myndighet om å ikke møte på et bestemt sted eller tåle karantene generelt utgjøre force majeure, men hvilken situasjon står vi overfor når arbeidsgiver iverksetter forebyggende tiltak for å unngå coronasmitte på arbeidsplassen?

En rekke selskaper ber nå alle ansatte som har reist utenlands om å bli hjemme i fjorten dager. I disse tilfellene foreligger det ikke en direkte sammenheng mellom viruset og det faktum at ansatte blir satt i karantene, som igjen eventuelt fører til forsinkelser og manglende leveranser. Slik smittesituasjonen er i dag vil slike karanteneordninger trolig få mindre konsekvenser, men på sikt kan dette bli en stor utfordring for norske bedrifter.

Tid for å være proaktiv

Mens dine konkurrenter inntar en «vent å se holdning» kan man nå få et verdifullt forsprang gjennom modige beslutninger støtte av gode avtaler. Delvis finnes det forsikringer å få kjøpt. Allerede reiseforsikringen din dekker kanselering som skjer etter statens reiseråd. Bare kreativiteten setter rammer for mulige avtaler om kanselering i næringsforhold.

Noe av det som karakteriserer force majeure er at hendelsen er så upåregnelig at det ikke er mulig å forutse den og ta den i betraktning på avtaletidspunktet. Det kan derfor også stilles spørsmål ved om avtaler som inngås nå og frem til epidemien har avtatt, burde ta høyde for mulig forsinkelser som følge av viruset.

Du kan for eksempel innta et tillegg til din NS 8405-kontrakt om at «enhver forsinkelse i underleveranser, herunder forsinkelser i leveranser av materialer, som skyldes epidemi eller annen force majeure gir en tilsvarende utsettelse av ferdigstillelsesdato og rett til å få dekket ethvert økonomisk tap dette medfører».

Virkninger

Virkningen av force majeure reguleres gjerne i avtalen mellom partene. Det alminnelige er at partene blir gitt rett til en utsettelse uten at den annen part kan kreve erstatning for et eventuelt tap.

I de fleste entrepriseforhold vil entreprenøren ha rett til en tilleggsfrist dersom hindringen ligger utenfor entreprenørs kontroll. Det er således byggherren som må bære risikoen for forsinkelsen, mens entreprenøren må bære den økonomiske belastningen forsinkelsen måtte innebære.

Avhengig av ytelsens art kan force majeure medføre at forpliktelsen faller bort i sin helhet. For de tilfeller at hindringen er av midlertidig karakter (hvilket den ofte vil være), suspenderes oppfyllelsesplikten til hindringen ikke lenger består. I dette tidsrommet kan kontraktsmotparten ikke kreve oppfyllelse.

Plikt til å varsle

Plikten til å varsle kontraktsmotparten om oppfyllelseshindringen kan følge av avtalen, men også etter alminnelig ulovfestet rett og prinsippet om lojalitet mellom avtalepartene.

Selskapet vil som oftest være pliktig til å varsle om forsinkelsen uten ugrunnet opphold. Manglende varsling kan medføre at selskapet må dekke et eventuelt økonomisk tap som kunne vært unngått dersom de hadde varslet om hindringen tidligere.

Dersom din bedrift står overfor omstendigheter som kan medføre at virksomheten selv eller virksomhetens leverandører ikke kan levere som avtalt, og dette muligens skyldes force majeure, råder vi til å søke profesjonell rådgivning. For de fleste selskaper vil det også være viktig å vurdere eventuelle arbeidsrettslige problemstillinger.

Del på:

Søk