Oppsummering
- Næringsdepartementet foreslår ny forskrift om innsyn i aksjeeierbok- og register for å øke åpenheten og tilgjengeligheten rundt eierskap i norske selskaper
- Forskriften er en modernisering av allerede eksisterende regler rundt innsyn i aksjeeierboken
- Fortsatt mangler Norge et register over reelle rettighetshavere, som ikke må forveksles med aksjeeierbok og aksjeeierregister.
Næringsdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregisterte aksjer.
Mer åpenhet og tilgjengelighet
Det er ikke noe nytt at allmennheten har rett til innsyn i ethvert selskaps aksjeeierbok eller aksjeeierregister. Aksjeeierboken og aksjeeierregisteret skal inneholde opplysninger om aksjeeiernes navn, organisasjonsnummer eller fødselsnummer, adresse og digital adresse (normalt e-postadresse), jf. aksjeloven § 4-5. Det skal fremgå hvilke aksjer aksjeeieren eier ved at det oppgis antall aksjer, aksjenummer og eventuell aksjeklasse. Aksjeeierboken skal i tillegg inneholde opplysninger om pant, jf. aksjeloven § 4-8 (3).
Opplysninger i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret skal være «tilgjengelig for enhver», jf. aksjeloven § 4-6. Enhver kan kreve innsyn i opplysningene ved å henvende seg direkte til selskapet. De nærmere regler om aksjebokens offentlighet er i dag regulert både i aksjeloven og i Forskrifter om aksjebokens offentlighet i aksjeselskaper og kommandittaksjeselskaper.
Aksjeskandalene som preget fjoråret var nettopp knyttet til manglende åpenhet rundt kjøp av aksjer. Hvorvidt denne manglende åpenhet skyldes manglende registrering i aksjeeierbøker kan nok diskuteres, men nå foreslås det uansett nye og mer moderne regler rundt innsyn i og utlevering av opplysninger fra aksjeeierbok og aksjeeierregister. Totalt sett skal reglene i den nye forskriften gi allmennheten enklere tilgang på aksjeeierinformasjon.
Forslagene i høringsnotatet innebærer nye plikter for selskapene, men forslagene gir ikke åpenhet om nye opplysninger. Hovedformålet er at opplysningene det allerede er krav om å registrere i dag, skal kunne bli enklere og mer praktisk tilgjengelige for den som ber om innsyn:
• Aksjeeierboken skal sendes som kopi pr. e-post
• Innsyn kan gis direkte gjennom elektroniske løsninger
• Innsyn i aksjeeierboken skal gis innen tre virkedager fra innsynskravet blir rettet
• Opplysningene i aksjeeierboken skal være oppdaterte
Departementet tar sikte på ikrafttredelse av de nye reglene fra 01. januar 2025.
Register over reelle rettighetshavere
Aksjeeierbok, aksjeeierregister eller aksjonærregisteret må ikke forveksles med det mye omtalte registeret over reelle rettighetshavere. En aksjeeier er den som eier aksjer i et selskap, uavhengig av hvor stor andel aksjene aksjeeieren eier eller om vedkommende er en fysisk eller juridisk person. En reell rettighetshaver er den fysiske personen som i siste instans eier eller kontrollerer selskapet. Er det tale om eierskap, må den fysiske personen eie mer enn 25 prosent av aksjene i selskapet. Aksjeeierbøker eller aksjeeierregistre opplyser derfor ikke nødvendigvis om reelle rettighetshavere.
Etter EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv er Norge forpliktet til å opprette et register over reelle rettighetshavere med det formål å legge til rette for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, myndighetene og andre tilgang til opplysninger om hvem som i siste instans eier eller kontrollerer et selskap.
I kjølevannet av en dom fra EU-domstolen høsten 2022, og i påvente av utvikling av tekniske løsninger for registeret, har reglene om selve registeret fortsatt ikke trådt i kraft. Vi har tidligere skrevet om registeret over reelle rettighetshavere her og EU-dommen fra 2022 her. Norge er et av få land som fortsatt ikke har et register over reelle rettighetshavere, som etter alt å dømme vil falle under Brønnøysundregistrenes forvaltning.