Fredag 18. mars ble ny forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem fastsatt med virkning fra 01. juli 2022. Endringsdriveren bak forskriften er den markante økningen i antall arbeidstakere som jobber fra hjemmekontor, også etter koronapandemien.
Dette er endringene i den nye hjemmekontorforskriften:
(i) En tydeliggjøring av når forskriften gjelder
(ii) Et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene
(iii) En tydeliggjøring av at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når arbeidstaker jobber hjemmefra
(iv) Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften, men ikke i arbeidstakers hjem
(v) Reglene om arbeidstid gjelder tilsvarende ved hjemmekontor
Hittil har forskriftens virkeområde vært avgrenset mot «kortvarig eller tilfeldig arbeid» i hjemmet. Frem til nå har slikt arbeid vært omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Prinsippet videreføres, men vilkårene «kortvarig eller tilfeldig arbeid» blir erstattet med «kortvarig eller sporadisk» arbeid. Med «kortvarig arbeid» menes hjemmearbeid i ca. 2-3 uker i forbindelse med tilrettelegging for eksempel i forbindelse med en brukket ankel. Grensen synes å trekkes ved en måneds tid, jf. Arbeids – og inkluderingsdepartementets uttalelse 18. mars 2022:
«Fullt hjemmearbeid i en måned eller mer vil etter departementets syn normalt ikke være å anse som kortvarig i forskriftens forstand.»
Mange arbeidstakere har nå en ordning som legger opp til at arbeidstaker jobber hjemmefra enkelte dager i uken. Dersom denne ordningen har et visst omfang og utføres jevnlig, vil arbeidet neppe kunne karakteriseres som «sporadisk» slik at forskriften vil komme til anvendelse. Om vilkåret «sporadisk» har departementet uttalt at:
«Dersom omfanget av hjemmearbeidet er lite, eksempelvis mindre enn en dag i uken i snitt, vil hjemmearbeidet etter departementets syn normalt anses ‘sporadisk’ selv om det skulle skje jevnlig.»
Når det gjelder arbeidstid, har forskriften tidligere hatt en del særbestemmelser om dette. Nå er det imidlertid avklart at de alminnelige arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gjelder fullt ut også ved arbeid som utføres hjemme. Reglen er begrunnet i at arbeidstakers behov for vern ikke er mindre når arbeidet utføres hjemme.
Du kan lese mer om forskriften i Regjeringens pressemelding.
Fortsatt står en del spørsmål om hjemmekontor uavklart, som for eksempel spørsmålet om hvem som skal bekoste utstyr på hjemmekontoret. Ut fra regelen om arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet, må det antas at arbeidsgiver har et ansvar for å påse at arbeidstaker har nødvendig arbeidsutstyr til sin disposisjon, og bekoste eventuelt ekstrautstyr.
Forskriften regulerer heller ikke arbeidsgivers anledning til å pålegge arbeidstaker hjemmekontor i situasjoner der det ikke er noen anbefalinger eller pålegg fra myndighetene om hjemmekontor. Spørsmålet må derfor avgjøres i hvert enkelt tilfelle med utgangspunkt i arbeidsavtalen, som etter arbeidsmiljøloven § 14-6 bokstav b skal opplyse om arbeidssted. Arbeidsgiver har imidlertid anledning til å endre både arbeidsoppgaver, – tid og sted i kraft av styringsretten, men det skal mye til for arbeidsgiver å endre arbeidssted dersom det ikke er åpnet opp for hjemmekontor i arbeidsavtalen.
