Tidligere skulle fordringen skattemessig verdsettes til skattemessig verdi. I regnskapet skulle fordringen verdsettes til pålydende (regnskapsmessig verdi). Det oppstod på denne bakgrunn midlertidige forskjeller ved behandling av fusjons- og fisjonsfordringer.
Ved innfrielse av fordringen, typisk ved konvertering til egenkapital i datterselskapet, oppstod skatt i det ene selskapet og fradrag i det andre, basert på de midlertidige forskjeller. Så lenge selskapene var i skattekonsern kunne man imidlertid utligne dette gjennom et konsernbidrag. Utfordringen med de gamle regler er at datterselskap fort ble solgt etter gjennomført trekantfisjon- eller fusjon. Det er jo nettopp det som ofte er bakgrunnen for en slik omorganisering (å selge innenfor fritaksmetoden). Om selskapet ikke lenger inngikk i et skattekonsern, kunne man ikke utligne skatten med konsernbidrag.
Lovgiver syntes heldigvis også dette var uheldig og valgte på denne bakgrunn å endre reglen slik at fordringen nå også skattemessig skal verdsettes til pålydende (regnskapsmessig verdi).
Vi er svært positive til lovendringen som kom i desember i fjor, som gjør skattefrie omorganiseringer mer fleksible. Vi ser dette også som tegn på at lovgiver stadfester at skatteoptimale omorganiseringer med umiddelbart aksjesalg innenfor fritaksmetoden ikke skal gjennomskjæres, i tråd med rettstilstanden som ligger fast etter Conoco Philips-dommen (HR-2014-00496-A).
Om du som revisor eller regnskapsfører er usikker på hvordan du behandler realisasjonen av fisjonsfordringen, har Skattedirektoratet nå kommet med en prinsipputtalelse, se Fusjons- og fisjonsfordringer – overgangsregel til skatteloven § 11-7 annet ledd – Skatteetaten.
Basert på Skattedirektoratets prinsipputtalelse kommer den nye regelen også til anvendelse for fisjons- og fusjonsfordringer som ble realisert i løpet av inntektsåret 2023, og det er heller ikke krav om at konsernforholdet består på realisasjonstidspunktet.
