Norge er i ny lockdown med skjenkeforbud, antallsbegrensninger, meteren og hjemmekontor. I denne artikkelen har vi oppsummert noen av hovedpunktene som er aktuelle både for bedrifter, arbeidsgivere og arbeidstakere.
Kompensasjonsordninger for næringslivet
Den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet forlenges ut 2021, men med noen viktige endringer. Det innføres blant annet utbyttebegrensninger og tilbakebetalingskrav for mottatt kompensasjon for de foretak som går med overskudd i 2021. Samtidig gjeninnføres lånegarantiordningen på 90 % garantistillelse fra staten for banklån som skyldes akutt likviditetsmangel.
I forlengelsen av at den nasjonale kompensasjonsordningen forlenges, vil også bedrifter kunne kreve erstattet tapt varelager, formentlig under samme prinsipper som tidligere.
Forskriften for de to ordningene har enda ikke trådt i kraft, og detaljene er ikke kjent. Vi kommer, som tidligere, tilbake med mer informasjon og dokumentene man som regnskapsfører og revisor trenger for å forankre oppdraget med å kontrollere søknadene om kompensasjon.
Hjemmekontor
Arbeidsgiver er nå pålagt en plikt til å sørge for at ansatte skal jobbe hjemmefra dersom dette er praktisk mulig og ikke til hinder for «viktig og nødvendig» virksomhet på arbeidsplassen. Som eksempler på slik «viktig og nødvendig» virksomhet nevnes barn og andre sårbare grupper.
Som arbeidsgiver bør du tenke over hvordan hjemmekontor påvirker de ansattes arbeidsvilkår. Forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem (hjemmekontorforskriften) stiller blant annet krav til skriftlig tilleggsavtale om hjemmearbeid, og arbeidsgiver bør vurdere å regulere rutiner for blant annet IT-sikkerhet og registrering og kontroll av overtidsarbeid.
Utsettelse av skatt – og merverdiavgiftsinnbetalinger?
I skrivende stund er det ikke gitt nærmere informasjon fra Regjeringen om hvorvidt man vil åpne mulighetene for utsettelse av skattekrav og merverdiavgift, utover at Regjeringen «vil vurdere muligheten for å gjøre det enklere for kriserammede bedrifter å søke utsettelser av skatte – og avgiftsinnbetalinger».
Inntil videre gjelder at de som fikk betalingsutsettelse til 30.juni 2021, ifølge den daværende midlertidige betalingsutsettelsesordningen, kan betale ned det utsatte beløpet over tolv avdrag i perioden 31.10.21 – 30.09.22.
Ordinær forsinkelsesrente på kravene påløper i hele avdragsperioden, og renten er pr. dd. 8 %. Erfaring fra tidligere er at forsinkelsesrentene i mange tilfeller bidro til at små og mellomstore bedrifter fikk større økonomiske utfordringer enn de opprinnelig hadde, og flere aktører i næringslivet tar nå til ordet for at Regjeringen bør innvilge rentefritak på utsatt betaling av skatter og avgifter.
Avdragsordningen opphører dersom fastsatte betalingsfrister ikke overholdes. Dette innebærer at det resterende kravet må betales umiddelbart for å unngå tvangsinnfordring. Dersom avdragsordningen avsluttes, kan den ikke gjenopprettes selv om man betaler de misligholdte avdrag. Det kan være viktig å ta med seg at ubetalte krav vil til enhver tid fremgå av en eventuell skatteattest. Søknad om betalingsavtaler og andre betalingstilbud til Skatteetaten kan være krevende, og vi råder deg til å oppsøke juridisk rådgivning for utforming av søknader da slike søknader kun innvilges etter nærmere bestemte og strenge vilkår.
Dagpenger, permittering og sykepenger
Regjeringen forlenger dagpengeperioden uavhengig av hvor lenge arbeidstaker har vært ledig eller permittert slik at ingen mister retten til dagpenger før utgangen av januar 2022. Arbeidsledige og permitterte får også fortsatt forhøyet dagpengesats ved at satsen er 80 % for dagpengene, som er under 3 ganger grunnbeløpet. Det betyr at en arbeidstaker som tjener 6 G, kr. 638 394,- eller mer, vil mottak kr. 454 536, 53 årlig i dagpenger.
Det innvilges dagpenger for arbeidsledige og permitterte som har gått ned 40 % i stillingsstørrelse, mens kravet før pandemien var 50 %. Det betyr at arbeidstakere kan permitteres 40 % og altså stå i arbeid tre dager i uken og være permittert to dager i uken dersom de i utgangspunktet har 100 % stilling.
Også mottakere av arbeidsavklaringspenger opprettholder retten til arbeidsavklaringspenger selv om de er klarert for arbeid og normalt skulle mistet arbeidsavklaringspengene.
Hovedregelen for varslingsfristen for permittering er igjen 14 dager. For «uforutsette hendelser» gjelder et unntak på 2 dager varslingsfrist. Nedstenging på grunn av pandemien kan regnes som en uforutsett hendelse, så enkelte bransjer vil kunne benytte seg av denne unntaksregelen. Det er viktig at den korte varslingsfristen i så fall fremgår tydelig av permitteringsvarselet og begrunnes godt.
Arbeidsgiver har lønnsplikt de første 10 arbeidsdagene av permitteringsperioden. Helgedager, feriedager og sykedager regnes ikke til dagene arbeidsgiver må betale lønn for. Dette er selvsagt viktig i juletiden.
Arbeidsgiverperioden ved sykefravær er endret fra 16 dager til 6 dager for sykefravær som skyldes korona. Dette gjelder både ansatte, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Også pålagt karantene faller inn under «sykefravær som skyldes korona» dersom den ansatte ikke har mulighet til å arbeide hjemmefra i karanteneperioden. Men for forkjølelse, vanlig influensa og brukne ben er altså arbeidsgiverperioden 16 dager.
