En gledelig nyhet fra statsbudsjettet er at regjeringen ikke innfører reglene om privat konsum i selskap fra 1. januar 2023. Det er ikke uten grunn vårt begrep «monsterskatt» fikk fotfeste i debatten. Regelrådet ga forslaget rødt kort, og uttalte at forslaget ikke var tilstrekkelig utredet.
Det er enighet om at det er uheldig at aksjonærer får ut private fordeler fra eget selskap som ikke beskattes. Det er også en kjensgjerning at aksjonærer med bestemmende innflytelse i selskap har mulighet til å treffe beslutninger på selskapets vegne som muliggjør å ta ut private fordeler uten beskatning. I politisk ledelses iver etter å stoppe dette, var det kanskje her man trådte feil. Flertallet er seriøse aksjonærer, de ønsker å drive næring, ikke unndra midler fra beskatning.
Se våre artikler i Dagens Næringsliv og på egen nettside om temaet.
Monsterskatten rammer for vidt
I statsbudsjettet uttales om forslaget at
«… det er nødvendig å målrette de foreslåtte regler bedre. Flere høringsinstanser mener forslaget treffer for bredt. Videre er det flere som peker på at det er behov for unntaksregler, særlig for selskap som driver med utleievirksomhet.»
Det er ingen skam å snu, bare litt flaut. Dette er en seier for fornuften.
Advokatfirmaet Strandenæs AS gikk hardt ut mot forslaget både i sin høringsuttalelse og i artikkel i DN. Svært mange av høringsinstansene var enige i vår kritikk, og mente i likhet med oss at det var mange konsekvenser rundt forslaget som ikke var vurdert.
Monsterskatten – forholdet til den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK)
I høringsinnspillet reiste vi spørsmål til om den foreslåtte sjablongskatten var så høy at den strider mot EMK. Dette spørsmålet ble forbigått i stilhet.
Det kan være departementet nå har sett dette. I statsbudsjettet vurderer departementet om den samlede effektive marginalskatt for vannkraft (90 %) og vindkraft (85%) er så høy at den strider mot EMK. De svarer selvfølgelig benektende på dette, og begrunner dette med
«statens vide skjønnsmargin, den ekstraordinære situasjon, det fiskale hensynet, hensynet til en ønsket omfordeling av meravkastningen av fellesskapets ressurser gjennom ytterligere beskatning, og faren for tilpasning og forsyningssikkerhet».
Disse aktverdige formål står ikke like sterkt her. Statens ønske er å innføre en stoppregel, der siktemålet også nødvendigvis vil ramme lovlydige borgere. Samlet årlig utbytteskatt for aksjonæren ved privat bruk av båt, fly og helikopter er satt til 104 %.
For dårlige utredede regelverk blir et demokratisk problem
I departementene har politisk ledelse ansvaret for retning og store linjer mens fagfolkene skal utforme konkrete regler og løsninger. Politisk retorikk er å male bilder med rulle i sterke fager. Jus er nøyaktig tenkning og logikk med spiss blyant på millimeteren. Vi ser nå flere forsøk på vedtakelse av prinsipper i lovtekst. I Finansdepartementet er det mange dyktige fagfolk som kan lovtekst, men vi lurer på om de blir overstyrt av politisk ledelse som ikke i tilstrekkelig grad respekterer fagkunnskapen om lovtekst.
Hva er utredningsinstruksen?
Nå som den planlagte «monsterskatten» er utsatt, med den begrunnelse at regelen ikke er tilstrekkelig utredet, er et betimelig spørsmål om staten ønsker at høringsinstansene skal bli lovgiver.
Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Vi har vanskelig for å tro at utredningsinstruksen i tilstrekkelig grad ble fulgt når det gjelder forslaget om «monsterskatt».
Vår oppfatning er at det i realiteten var høringsinstansene som utredet konsekvensene av forslaget til den såkalte monsterskatten. Her har Finansdepartementet ikke gjort en god nok jobb. Når utredningene blir mangelfulle er man prisgitt høringsinstansenes vurderinger, og den fagkompetansen og innsatsen som legges ned.
Hvem er lovgiver?
Det er positivt at regjeringen tok til fornuft. Vi er imidlertid ikke i tvil om at forslaget vil komme opp igjen snart. Disse reglene vil ha som siktemål å ramme aksjonærer som leier eller på andre måter bruker selskapseide eiendeler. Da er det kjekt for myndighetene at noen andre har gjort jobben for dem, og utredet dette på en god måte. Det er bare så synd at ikke dette skjedde i samarbeidet mellom politisk ledelse og fagdepartement.
