Krav til kjønnssammensetning i norske styrer

19. jan 2024 | Organisering av virksomhet

Den 01. januar 2024 trådte de nye kravene om kjønnssammensetning i norske styrer i kraft. Innen få år vil inntil 20 000 norske selskaper omfattes av de nye reglene, og manglende etterlevelse kan i ytterste konsekvens medføre tvangsoppløsning.

I dag er andelen kvinnelige styrerepresentanter i aksjeselskaper på ca. 20 %. Som det første landet i verden, har Norge nå selskapslovgivning som skal sikre kjønnsbalanse i styrene til store og mellomstore selskaper. Reglene vil gjelde for en avgrenset gruppe aksjeselskaper, samvirkeforetak, boligbyggelag, ansvarlige selskaper og stiftelser, og avgrensningen skjer på bakgrunn av terskelverdier for ansatte og drifts- og finansinntekter.

Gradvis innføring

Det er lagt opp til en årlig og gradvis innføring av kjønnssammensetningskravet frem til 01. juli 2028. Først ut er foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. For disse foretakene må kravet være oppfylt innen 31.desember 2024 (balansedagen for årsregnskapet). Generalforsamlingens valg av styre skal likevel ikke skje før senest påfølgende ordinære generalforsamling.

Innen 30.juni 2025 vil foretak med mer enn 50 ansatte omfattes, og foretak med mer enn 30 ansatte må oppfylle kjønnssammensetningskravet innen 30. juni 2026.

Forskrift om overgangsordning for krav til kjønnssammensetning i styret i foretak finner du her.

Kjønnsfordelingen

Hvor mange styremedlemmer av hvert kjønn som kreves, avhenger av det totale antallet styremedlemmer i selskapet:

  • Tre til fire styremedlemmer: maksimalt to styremedlemmer med samme kjønn
  • Fem til seks styremedlemmer: maksimalt tre styremedlemmer med samme kjønn
  • Syv medlemmer: maksimalt fire styremedlemmer med samme kjønn
  • Åtte medlemmer: maksimalt fem styremedlemmer med samme kjønn
  • Ni eller flere medlemmer: maksimalt 60 prosent av styremedlemmene med samme kjønn

Flere aktører tok i høringsrunden til ordet for særregler for konsernselskaper. Slike særregler har ikke blitt vedtatt, med den konsekvens at antall styremedlemmer av hvert kjønn beregnes separat for det enkelte konsernselskap.

Reglene gjelder tilsvarende for varamedlemmer, og kjønnsbalansen mellom styremedlemmer og varamedlemmer beregnes separat.

For styremedlemmer som velges av og blant selskapets ansatte, kan ikke alle ha samme kjønn dersom det velges tre eller flere styremedlemmer blant de ansatte. Dette gjelder likevel ikke dersom mer enn 80 % av samlet antall ansatte i selskapet har samme kjønn, jf. for eksempel aksjeloven § 6-11 b (1) annet pkt.

Konsekvenser av manglende etterlevelse

Kravet til kjønnsrepresentasjon er et krav som stilles for at styret skal være lovlig sammensatt. Et styre som ikke er lovlig sammensatt, er et ugyldig valgt styre uten myndighet til å representere selskapet utad eller å foreta rettslige disposisjoner på vegne av selskapet. Registrering og endring av styret gjennom samordnet registermelding vil av Foretaksregisteret nektes registrert.

Et selskap som ikke melder inn et styre som oppfyller de krav som er gitt i eller i medhold av lov, skal besluttes oppløst av tingretten. Det vil imidlertid foreligge både varsler og kunngjøringer før den tid, men det er verdt å merke seg at reglene om kjønnsbalanse er (tilnærmet) unntaksfrie regler så lenge terskelverdiene er oppfylt.

Der styret i utgangspunktet er lovlig valgt, men et styremedlem fratrer eller blir avsatt, og det gjenværende styret da ikke oppfyller lovens krav, oppstår det spørsmål om selskapet likevel kan la valget om nytt styremedlem utstå til neste generalforsamling. Døren for omgåelser er i så fall vid åpen.

Omdiskutert lovendring

Til tross for at kravet til kjønnsbalanse har fått bred støtte både fra LO og NHO, er lovendringen svært omdiskutert. Grunder- og eierskap, kompetanse, risikovilje, kjønnsidentitet, ambisjoner og familie- og omsorgsprioriteringer er bare noen av temaene som den siste tiden har preget debatten. Ikke minst viser tall fra SSB (2021) at langt flere kvinner enn menn er ansatt i offentlig sektor, ca. 70 %. I privat sektor var kvinneandelen 36,5 %. Utvalget er sånn sett knapt.

Kampen om kvinnene

En ting er likevel sikkert: Norge har behov for 13 000 nye styrerepresentanter frem mot 2028, de fleste av disse kvinner. Bare i år må flere tusen norske selskaper rekruttere kvinnelige styremedlemmer. For de som omfattes av de nye reglene, er det ingen grunn til å utsette rekrutteringsprosessen – de beste går først!

Torsdag 25. januar (kl 13:00-15:00) arrangerer vi webinar om Aktivt styrearbeid – og krav til kjønnsbalanse i styret, hvor vi gjennomgår de nye kravene til kjønnssammensetning og aktivt styrearbeid.

Jennie Elise Bratlie

Advokat

928 59 784