Det siste året har advokatfirmaet Strandenæs håndtert en skattesak som gjaldt ansvar for tilleggsskatt, som skattyter hadde blitt ilagt som følge av at regnskapsfører hadde begått det vi så på som en enkel tastefeil i regnskapssystemet. Spørsmålet i saken var i hvilken grad skatteforvaltningsloven § 14-1 bokstav b om taste – og skrivefeil er anvendelig i saker der regnskapsfører taster feil i elektroniske regnskapssystemer.
Som følge av tastefeilen ble skattyter ilagt tilleggsskatt med 20 % for feil opplysninger i skattemeldingen. Men én feil kommer sjelden alene: skattyter hadde ikke fanget opp varsel om endring av ligning og nytt vedtak, ettersom han ikke fulgte ikke med i innboksen i Altinn. Dermed var klagefristen utløpt.
Heller ikke regnskapsfører hadde fått med seg feilen. Han hadde ingen kunnskap om varsel om endring av ligning, og klagefristen var oversittet med fire uker. Det hører også med til historien at skattyter hadde blitt oppringt av Skatteetaten underveis, og hva som ble sagt vet ingen, men faktum er at Skatteetaten oppfattet telefonsamtalen som en erkjennelse av feilen. I virkeligheten forsto ikke skattyter hva han ble invitert til å svare på.
Ofte er det slik i virkelighetens skattesaker. Noen har glemt en frist, noen har gjort en glipp, men likevel er det enkelte prinsipper som står igjen: tilleggsskatt er straff, og straff krever hjemmel i lov, og i dette tilfellet også at det er noe å klandre partene for. Hva skal man egentlig klandre skattyter for i dette tilfelle? At han har valgt en regnskapsfører som gjorde en glipp?
Tastefeil i årsoppgjørsprogram
Saken gjaldt innsending av skattemeldingen for 2018 hvor det ved en inkurie ble ført 13,2 millioner som underskudd til fremføring. Feilen oppsto ved overføring fra et regnskapsprogram til et årsoppsgjørsprogram.
Da regnskapsfører gjennomførte årsoppgjøret valgte han feil med hensyn til om det skulle være skattemessige eller regnskapsmessig resultat som skulle danne grunnlaget for det skattemessige fremførbare underskuddet. Det er det skattemessige resultatet som danner grunnlag for et eventuelt skattemessig fremførbart underskudd.
Konkret bestod feilen i at da regnskapsfører overførte hver enkelt post for hver enkelt konto over i årsoppgjørsprogrammet, skulle man valgt en tilleggsklassifisering. Ettersom denne tilleggsklassifiseringen ikke ble valgt, kom programmet ut med en betydelig feil hvor kr 13 206 997 ble overført automatisk til skattemeldingen som et fremførbart underskudd.
Feilen ble ikke oppdaget ved innsendelsen av skattemeldingen.
«Regne – eller skrivefeil»
En regne- eller skrivefeil foreligger hvor det er skrevet noe annet enn det som var ment, for eksempel at sifrene i et tall er byttet om. Skatteforvaltningsloven § 14-1 bokstav b var opprinnelig ment å omfatte tilfeller hvor det forelå regne- eller skrivefeil ved manuell utfylling av skattemeldingen, men nå brukes det i stor grad dataprogram ved utfyllingen, og slike feilføringer forekommer derfor sjeldent.
Språklig sett henfører begrepet regnefeil tankene til feil i tall- eller beregningsoperasjoner, mens skrivefeil er hovedsakelig språklige eller ortografiske feil i en skriveprosess, f.eks. feil stavemåte eller feil tegnsetting som at et siffer i et tall er byttet om. Ved bruk av digitale regnskapsprogrammer har anvendelsesområdet til regne- og skrivefeil blitt utvidet. Nå anses også visse feil ved bruk av regnskaps- og årsoppgjørsprogram, som igjen fører til feil på skattemeldingen, som «regne – eller skrivefeil».
Et eksempel på en slik feil er at en automatisk link i et årsoppgjørsprogram medfører at det innkommer et beløp i en post som ellers ikke skulle vært der, jf Rt. 2006 side 593 (Eksportfinans). Her kom Høyesterett til at den aktuelle feilen som oppstod ved bruk av et digitalt regnskapsprogram for utfylling av ligningsoppgaven, måtte karakteriseres som en «regne – og skrivefeil», og feilen fremstod som «åpenbar». Det var på denne bakgrunn ikke grunnlag for å fastsette tilleggsskatt.
I vår sak konkluderte nemnda med at feilføringen ikke var en ren forglemmelse, og nemda frafalt derfor tilleggsskatten fordi det var en åpenbar regne- og skrivefeil. Skatteklagenemndas vedtak i denne saken må anses som en etterlengtet klargjøring av jussen på området. Etter denne avgjørelsen kan også kunnskapsfeil om regnskaps- og årsoppgjørsprogrammer, med etterfølgende feil i skattemelding og skatteoppgaver, anses som «regne- og skrivefeil».
For den som vil lese hele vedtaket er det publisert som «Stor avdeling 01 NS 31/2021», og er tilgjengelig både på skatteeten.no og lovdata.no.
Straff for kunden eller regnskapsfører?
For den som gir skatteråd, eller de som fører regnskap eller reviderer, vil feil i gitte opplysninger normal minst gi en tilleggsskatt på 20 %, på «unndratt» skatt eller merverdiavgift.
Normalt identifiseres skattyter og medhjelper. Feil som ikke skyldes skattyter, men medhjelper, omfattes normalt av det ansvar skattyter selv har. Man kan spørre om dette er velbegrunnet. Ja, faktisk kan man spørre om dette overhodet er en lovlig forståelse av reglene om tilleggsskatt. Tilleggsskatt er straff og skal ramme den som begår handlingen. Det ville være søkt å påstå at kunden (skattyter) medvirker til «unndragelse» der regnskapsfører vitterlig er den som gjør feilen. På den annen side, ville det være en vanskelig rettsteknisk regel om den illojale kunde kunne be sin regnskapsfører/revisor å gjøre feilen på hans vegne, fordi både han og regnskapsfører da ville gått straffri.
Vi mener likevel at dette mothensynet ikke kan veie så tungt at man «retter baker for smed». Hvilken kritikkverdig handling har egentlig kunden begått? Det er jo han som er gjenstand for tilleggsskatten. Det bør etter vårt syn ikke være automatikk i at enhver glipp fra regnskapsførers side skal medføre tilleggsskatt for kunden. Det krever en vurdering av feilens karakter og om kunden etter en subjektiv vurdering av vedkommendes forutsetning for å kunne avdekke og avverge feilen, har et personlig ansvar.
Det sitter nok langt inne å gjøre store endringer på dette område, men ingen har da kommet i tanker om å dømme taxipassasjeren for fartsovertredelse? Det kunne jo tenkes han har bedt om å komme fort frem?
Om en kunde blir ilagt tilleggsskatt for feil begått av en regnskapsfører, kan vedkommende kreve erstatning. Medhjelper må derfor ha gode kontrollrutiner i stressede tider. Vi kan alle gjøre feil som kan medføre reaksjoner fra skattemyndighetene, og da gjelder det å ha gode forsikringsordninger for å kunne oppnå dekning når feilen oppstår.