Inflasjon, prisendring og indeksregulering etter at kontrakten er inngått
Utgangspunktet er at avtaler skal holdes slik de er inngått og at hver av partene bærer risikoen for sine egne forutsetninger på tidspunktet for avtaleinngåelsen. Partene har avtalefrihet og har ansvaret for å avtale mekanismer som regulerer de forhold som kan tenkes å inntreffe.
Det betyr helt enkelt at partene må ha tenkt gjennom og skrevet inn ulike reguleringer i avtalen dersom senere inntrådte forhold skal ha noen innvirkning på avtaleforholdet. Et senere inntrådt forhold, som for eksempel økt inflasjon, vil derfor som den klare hovedregel ikke gi partene noen rett til å reforhandle eller kansellere kontrakten.
Det finnes likevel unntak i rettspraksis hvor domstolene har satt til side kontrakter som urimelige, der hvor inflasjon over flere år har gitt ekstreme utslag og ført til kraftig ubalanse i kontraktsforholdet. I kontraktsforhold mellom næringsdrivende vil det kun være snakk om ekstremtilfeller at en påstand om urimelighet kan føre frem.
Det finnes ulike måter å regulere inflasjon og prisendringer i kontraktsforhold, den vanligste metoden er å benytte en indeksregulering. Dersom man skal benytte en indeksregulering er det flere forhold man bør tenke over og skrive i kontrakten.
Et alternativ til indeksregulering er å justere prisen i forhold til de faktiske endringene i innkjøpskostnadene. Denne metoden kan være mer treffende og nøyaktig, men krever mer arbeid fra partenes side og gir normalt et større rom for uenig og tvist.
Velg riktig indeks
Det er viktig å være klar over at det finnes flere ulike indekser, med ulike detaljeringsnivå, bruks- og livsområder. Eksempler på indekser er Konsumprisindeks (KPI), boligprisindeks, produsentprisindeks, indekser for tjenester, og byggekostnadsindekser.
Det kan være store forskjeller mellom hvor treffende en indeks er. For eksempel har prisstigningen for SSB byggekostnadsindeks «boligblokker, i alt» som inkluderer flere innsatsfaktorer for bygging av boligblokk, herunder materialer, arbeidskraft m.m. steget 7,8% fra juni 2021 til juni 2022. Ser vi kun på materialer isolert sett viser SSB indeksen «boligblokker, materialer» en økning på 17,9% i samme tidsperiode.
Der noen indekser blir laget av nøytrale uavhengige faginstanser som for eksempel SSB, kan andre være mer preget av partsinteresser eller spesielle bransjeinteresser. Det er også store forskjeller på hvor tidsnære slike indekser er, for eksempel viser noen eiendomsprisindekser tinglyste beløp, mens andre viser prisantydning i annonsene.
Velg derfor riktig indeks for å få den mest mulig presise prisutviklingen på varen eller tjenesten som kontrakten gjelder.
Kontrakten må naturlig nok også ha en presis definisjon av den ytelsen som skal leveres og prisen ved avtaleinngåelsen som senere skal endres etter indeks. Det er også nødvendig å regulere hvor ofte og på hvilket tidspunkt selve prisendringen skal beregnes og betales.
