Høyesterett kom i saken frem til at arbeidsgiver ikke har rett til å foreta trekk i tips for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader. Dette er ikke omfattet av arbeidsgivers styringsrett.
Bakgrunnen for saken
Bakgrunnen for saken var at flere ansatte på Hotel Bristol og Oslo Plaza Hotel i Oslo saksøkte arbeidsgiverne for det de mente var ulovlige trekk i tips, med krav om erstatning for tapet.
Frem til 1. januar 2019 hadde tips fra gjestene til de ansatte ved de to hotellene blitt fordelt uavkortet mellom dem. Den 1. januar 2019 trådte det i kraft endringer i bokføringsforskriften og i skatte- og avgiftsreglene som medførte nye forpliktelser for arbeidsgiverne ved behandlingen av tips. De ble nemlig pålagt å holde oversikt over all tips som ble betalt samt å innberette til skattemyndighetene hvor mye arbeidstakerne mottar i tips, foreta forskuddstrekk og å beregne arbeidsgiveravgift. I forbindelse med dette innførte de to hotellene ordninger hvor det først ble gjort fratrekk i tipsen for å dekke kostnader til feriepenger, pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift og administrasjon av tipsordningen. Deretter foretok hotellene forskuddstrekk for skatt, før det resterende beløpet ble utbetalt til arbeidstakerne.
Flere arbeidstakere tok ut søksmål mot arbeidsgiverne med påstand om at hotellenes praksis med å trekke sosiale kostnader og administrasjonskostnader fra arbeidstakernes tips, var ulovlig. De krevde videre erstatning. Senere ble påstanden korrigert til bare å gjelde kostnader til arbeidsgiveravgift og administrasjon.
I tingretten ble Plaza og Bristol frifunnet. Lagmannsretten ga imidlertid de ansatte medhold. De to hotellene anket deretter saken til Høyesterett.
Høyesteretts avgjørelse
Høyesterett uttaler i dommen at tips er en ekstrabetaling, en påskjønnelse, for utført tjeneste eller arbeid.
Høyesterett tar i dommen hovedsakelig opp to spørsmål:
• Har arbeidstakerne rettskrav på å få utbetalt tips fra arbeidsgiveren?
• Kan arbeidsgiveren gjøre fradrag i innbetalt tips for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader
Når det gjelder spørsmålet om arbeidstakerne har rettskrav på å få utbetalt tips fra arbeidsgiveren viser Høyesterett til at gjestenes tips ikke er en ytelse til arbeidsgiveren, men en påskjønnelse til arbeidstakerne.
Det rettslige utgangspunktet er at tips er en betaling fra gjestene til arbeidstakerne og ikke en betaling til virksomheten. I kraft av dette har arbeidstakerne et rettskrav på å få tips utbetalt fra arbeidsgiveren. Høyesterett kan ikke se at endringene som kom i 2019 endrer dette.
Ved spørsmålet om arbeidsgiveren kan gjøre fradrag i innbetalt tips for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader blir det et spørsmål om dette faller innenfor arbeidsgivers styringsrett. Ifølge Høyesterett kan tips karakteriseres som et lønnselement, og har derfor i noen grad beskyttelse mot ensidige endringer fra arbeidsgiveren i kraft av styringsretten.
Høyesterett viser videre til at plikten til å betale arbeidsgiveravgift i sin helhet påhviler arbeidsgiveren. Arbeidstakerens bidrag til finansiering av folketrygden er trygdeavgiften, som beregnes av personinntekten. Den ordningen som er av arbeidsgiverne, medfører i praksis at arbeidstakerne pålegges å dekke en avgift som arbeidsgiveren har ansvaret for. Det uttales videre at administrasjonskostnadene som arbeidsgiverne trekker fra i tipsene, å likestille med andre driftskostnader som en virksomhet har for å oppfylle myndighetspålagte forpliktelser. Det dreier seg i begge tilfeller om økonomiske disposisjoner som ikke har sammenheng med det å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet.
Høyesterett uttaler videre at det ikke foreligger noen holdepunkter for at endringene i skatte- og avgiftsregelverket som trådte i kraft 1. januar 2019, har medført at kundenes hensikt med å gi tips har endret seg i retning av et ønske om å bidra til å dekke virksomhetens kostnader.
Høyesterett konkluderer etter dette med at fradragsordningen som praktiseres ved de to hotellene, faller utenfor rammen for arbeidsgiverens styringsrett. Styringsretten gir ikke hotellene rettslig grunnlag for å foreta trekk i tipsene til dekning av arbeidsgiveravgift og kostnader til administrasjon av tipsordningen.
Dette betyr at gir du 10 kr i tips til en servitør må restauranten skyte til kr 114 øre i arbeidsgiveravgift, innberette beløpet og holde orden på fordelingen.
Avtalefrihet?
Dommen setter grenser for hva arbeidsgiver ensidig kan trekke for. Men hva hvis arbeidsgiver og arbeidstaker inngår en avtale om fordelingen? I tariffavtalen for de organiserte er dette et tema. De fleste i bransjer med tips er likevel uorganiserte med individuelle avtaler. Dommen hindrer neppe at arbeidsgiver og arbeidstaker inngår avtale om administrasjon og trekk i eventuell tips. Det finnes restauranter der det er tydelig merket at alle priser en inklusive tips- incl. service charge. Restauranten kan da i teorien øke sine priser, noe som gir grunnlag for økte lønninger. Det går også an å tenke seg at servitører forbys å ta imot tips, noe som gjør all administrasjon og trekk unødvendige. Det er pussig at dette spørsmålet har blitt så betydningsfullt i Norge når store restaurantnasjoner som
Frankrike og Italia åpenbart lever godt med at tips stort sett er et forhold mellom kunde og servitør, og verken gir kjøkkenansatte eller skattemyndigheter noen andel.
