De store spørsmålene
Til alle tider har generasjonsskifter vært et av de største temaer i privatretten, og kanskje det som opptar oss mennesker mest. Skal verdiene overføres mens senior er i levende live, så man selv kan ha glede av å se arven komme til nytte, eller til forbitrelse ved å se hvordan arven blir forvaltet? Et livsverk skal overføres, og verdier skal forvaltes i et generasjonsperspektiv.
Den store etterkrigsgenerasjonen, «dessertgenerasjonen», har mange velstående som har samlet verdier nettopp for å kunne gi dem videre til neste generasjon. Det er mange store spørsmål knyttet til generasjonsskifter:
- Hvordan overføre verdier skatteoptimalt?
- Når kommer arveavgiften tilbake?
- Er dine barn de rette til å overta bedriften?
- Når kan barn og andre mottakere ha best glede av arven?
- Hva med dine særkullsbarn?
- Hvis skiftet skjer i seniors levende live; hvordan håndtere å se at familiebedriften blir uhensiktsmessig forvaltet?
- Hva skal senior leve av etter at skiftet er gjennomført?
Både som mulig mottaker og arving, og ikke minst som foreldregenerasjon, er det mange ting å tenke på. Overdragelser av familieeide bedrifter er et sammensatt fagfelt på tvers av ulike rettsområder. Dagens skatteregler bygger i utstrakt grad på videreføring av seniors inngangsverdier (kontinuitetsprinsippet). Det ligger derfor til rette for overføring av betydelige verdier til neste generasjon uten beskatning.
Hvordan blir arveavgiften, hvis den kommer?
I dag har vi ikke arveavgift, men kommer dagens opposisjonspartier i regjering til høsten, er det høyst sannsynlig at arveavgiften vil bli gjeninnført. Arveavgiften vil formentlig inntreffe uavhengig av om generasjonsskifte skjer mens senior er i levende live eller først etter seniors bortgang.
Få ting er likevel så sikkert som at fremtiden er usikker. Ingen vet hvordan reglene ved en gjeninnføring av arveavgift vil bli. Basert på erfaringer fra de tidligere arveavgiftsreglene i Norge, er det likevel grunn til å tro at reglene vil bli noe mer finmaskede enn tidligere, og trolig vil få et høyere innslagspunkt enn før.
Et annet spørsmål er hvorvidt arveavgiften kan gis med tilbakevirkende kraft for hele 2021. Dette anser vi som lite sannsynlig med bakgrunn i det grunnlovfestede forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft, men forbudet har ikke blitt ansett å være til hinder for at satser for alminnelig inntekts – og formuesskatt fastsettes i slutten av et inntektsår og dermed gir tilbakevirkende kraft for inneværende år. En gjeninnføring av arveavgift vil imidlertid innebære langt mer enn en endring i en skattesats.
Siden vi forventer en mer finmasket arveavgiftsrett, har vi grunn til å tro at det ikke i like stor grad som sist vil bli anledning til å begrense mottakers råderett over arven, som f.eks. ved å begrense mottakers rett til utbytte på aksjer, stemmerett eller at senior er gitt en vidtgående bruksrett til overført bolig og fritidseiendom.
Slike begrensninger på formuesgoder, kan etter forholdene av skattemyndighetene tilsi at de ikke anses reelt overført. Det vil i så fall ha som konsekvens at formuesgode først anses overført når begrensingene bortfaller.
Mye taler for at det neppe er et gunstigere tidspunkt å overføre verdier til neste generasjon, enn nå. Et generasjonsskifte handler imidlertid om mye mer enn bare skatt og avgift.
Nøkkelen til et suksessfullt generasjonsskifte
Av erfaring vet vi at et generasjonsskifte med senior i levende live demper eventuelle konflikter ved at forventninger avklares, skiftet planlegges og strategier legges mens alle parter er involvert.
Et generasjonsskifte mens senior er i live, er dessuten i realiteten et arveoppgjør med fordeling av seniors eiendeler og verdier. Fordelen med å gjennomføre generasjonsskiftet gjennom det man kan omtale som et foregrepet arveoppgjør, er at senior har full frihet til å overføre og fordele verdier slik man selv ønsker – uten at arvelovens bestemmelser setter begrensninger på overføringene.
Det er likevel viktig at alle involverte parter har en dialog og avklarer forventninger, ønsker og eventuelle forutsetninger. Det er få ting som kan få opp gamle følelser og grums så sterkt som fordeling av arv, og det er mange familier hvor familieforholdene blir satt på en prøve i en slik prosess. Derfor er det også ofte fornuftig å bruke rådgivere med distanse til partene og som kjenner både lovverket og hva som er vanlig og ofte fungerer.
Arvelovens begrensninger
Et generasjonsskifte som gjennomføres etter seniors bortgang, må skje i samsvar med arvelovens regler. De nye arvereglene som ble innført 1. januar i år setter visse beregninger på hva som kan overføres til hvem. Det er blant annet innført nye pliktdelsregler som øker pliktdelsarven fra kr 1 000 000 til kr 1 500 000 (15 G). Samtidig er arvelater gitt en noe videre mulighet til å fordele verdier og eiendeler gjennom testament.
Noe av det mest sentrale er om det som overføres skal regnes til mottakers del av arven på et senere tidspunkt når arvelater dør og det resterende av avdødes verdier skal fordeles. Dersom det ikke fremgår tydelig av gavebrevet/testamentet at det som gis nå er forskudd på arv som skal regnes til mottakers del av arven ved dødsfallet vil det ikke bli regnet med, og mottaker skal da ha sin forholdsmessige andel også av det arvelater etterlater seg ved sin død.
I overføringen bør det også tas stilling til hvorvidt det som overføres skal være mottakerens særeie, og dette bør også fremgå av testamentet.
Begynn prosessen så tidlig som mulig
Planlegging og gjennomføring av generasjonsskifter er en lang prosess som nesten alltid tar lenger tid enn man tror. Har du et ønske om å gjennomføre generasjonsskifte i løpet av 2021 og fortrinnsvis før eventuell arveavgift blir gjeninnført, burde du starte prosessen nå.
Advokatfirmaet Strandenæs har lang erfaring med generasjonsskifter. Vi ønsker å være en effektiv prosjektleder for ditt generasjonsskifte, med spisskompetanse på organisering av virksomheter, skatt og avgift. Sammen vil vi finne en løsning med skreddersøm til det beste for både deg og kommende generasjon.