Tre uker før budsjettet tror vi faktisk du bør vurdere noen tilpasninger. For dette statsbudsjettet kommer to år før neste stortingsvalg, rett etter kommunevalget. Her kan modige politikere tåle å fronte upopulære nyheter.
1. Monsterskatt på private investeringer i egne selskaper
Etter regjeringens forbausende svakt forberedte lovforslag i fjor med tilbaketog og løfte om nytt regelsett, er det all grunn til å tro at monsterskatten kommer i statsbudsjettet. Forslaget har til formål å hindre privat forbruk av selskapers midler, og vil ramme de som i selskap har investert i formuesobjekter som hytter, båter, fly og leiligheter uten å leie dem ut hele året. Du blir ikke bare beskattet ekstremt hardt for egen bruk, men også for potensiell bruk i periodene du ikke kan dokumentere leieinntekter fra utenforstående kunder. Monsterskatt på bruk av slike eiendeler trer nok ikke i kraft før 2024, men monsterskatten har også en side mot flytting av investeringene over til aksjonær. Dersom du som aksjonær kjøper eller overtar disse eiendelene fra selskapet, vil selskapets utgangsverdi settes til det høyeste av markedsverdi og historisk kjøpesum tillagt omkostninger, påkostninger og tilpasninger. Kjøper du likevel til markedspris fra selskapet blir «underprisen» ansett som skattepliktig fordel etter monsterskattereglene. Mange sitter i dag med latente tap på sine hytter og fritidsbåter som følge av høyere rente og hardere tider. Disse tapene blir trolig ikke skattemessig fradragsberettiget, men altså gjort om til skattepliktige inntekter ved salget, og denne regelen tror vi trer i kraft allerede 6. oktober 2023. Dersom du tenker å realisere slike eiendeler fra selskapet (kjøpe eller ta ut som utbytte), tror vi du bør absolutt gjøre det før statsbudsjettet legges frem.
2. Utbytteskatt
Utbytteskatten har blitt økt hvert eneste år under sittende regjering og er for tiden 37,84 %. Da den ble innført var den 28 %. Økningen henger sammen med økt skatt på lønn, og risiko for den såkalte «inntektsskiftning», altså at aktive eiere som jobber i eget selskap velger utbytte istedenfor lønn. Fortsetter økningen vil vi ytterligere befeste oss som det landet i Europa med høyest utbytteskatt til privatpersoner. Man kan håpe at en slik skjerping ikke kommer i år, men gjør den det, vil den gjelde utbytte besluttet på generalforsamling etter 6. oktober 2023 klokken 10.
3. Exit-beskatning
Regjeringen har varslet og forsøkt utredet ny exit-beskatning for den som flytter fra riket. Det er blitt et aktuelt spørsmål fordi regjeringen gjennom sin egen politikk har fått mange som har valgt å gjøre nettopp det. Dersom det kommer en slik skjerpet exit-beskatning er det grunn til å tro at den vil skille mellom utflytting i EØS-området og resten av verden. Slike regler trer trolig også i kraft 6. oktober 2023 for å hindre tilpasning.
4. Innbetalt kapital
I mange år har skatterådgivere fryktet at innbetalt kapital i aksjeselskap skal få ny skattemessig behandling. Etter dagens regler er tilbakebetaling av innbetalt kapital på en aksje skattefri for den som mottar det, uavhengig av om de selv har innbetalt det, og innbetalt kapital kan uttas før annen kapital utdeles som utbytte. Noen frykter innlåsningsregler der man først må ta ut kapital som beskattes før man tar ut innbetalt kapital, mens andre frykter Torvik-utvalgets tanker om at det kun gis fradrag for innbetalt kapital man selv har innbetalt. Uansett er det et godt råd å utta innbetalt kapital, som uansett er planlagt utbetalt, før statsbudsjettet legges frem.
5. Arveskatt
Det er ingen tvil om at Norge er «annerledeslandet» uten arveavgift, men med formueskatt. Generasjonssammensetning og formuesfordeling viser at enorme formuer vil skifte hender gjennom arv og forskudd på arv i løpet av de 10 neste år. Ingen skatt treffer bedre i å utjevne forskjeller enn arveskatt. Torvik-utvalget støtter innføring av arveavgift mot reduksjon i formueskatten. Vi er ikke i tvil om at arveavgift kommer, på tross av løfter fra finansminister og enkelte politikere. Spørsmålet er bare når arveavgiften kommer. Vi har ikke fanget opp troverdige rykter om at departementet planlegger en slik innføring nå, men det er også problemet, en innføring av arveavgift må ramme forskudd på arv fra og med tidspunktet for fremleggelsen, om man har tenkt å hindre et ras av mer eller mindre godt planlagte generasjonsskifter fra loven legges frem til den trer i kraft. Du får selv vurdere om arveskatten kommer, og hva som blir fribeløpene. Men en ting er sikkert: også i 2024 vil formueskatten være plagsom for de som eier tilstrekkelig. Har du barn eller andre som uansett skal motta arv, så har du også flere fribeløp og andre muligheter for å redusere den samlede formueskatt.
Det norske dilemmaet
Skattesystemets oppgaver i et land der hver innbygger har 3 millioner i oljefondet, er ikke de samme som i land med svimlende statsgjeld og høy ledighet. Norske statsfinanser gir politikere og særinteresser et stort spillerom. Dermed åpnes det for en politisering av skattesystemet med derpå følgende manglende forutsigbarhet.
Vi er redd for at de brede skatteforlikenes tid er forbi, og at skatteendringene nå vil være mer preget av populisme og symbolpolitikk, sikkert dyr symbolpolitikk for de som rammes av den. Som uavhengige skatteadvokater er vår oppgave å synliggjøre hvordan skattereglene slår ut for den enkelte. At de som utsettes for populismen leser skriften på veggen og tilpasser seg er en del av virkeligheten. Hvorvidt du tar grep før statsbudsjettet, er helt opp til deg og dine vurderinger. Spennende blir det i alle fall.
Dette er Torvik-utvalget
Torvik-utvalget er et fagteknisk utvalg som har gjort en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Utvalget ble bedt om å komme med forslag til skatteendringer som bidrar til omfordeling, øker investering i privat næringsliv og øker yrkesdeltakelse. Blant forslagene er økt skatt på kapital til privatpersoner, gjeninnføring av arveskatt og reduksjon i formueskatten. Forslagene har startet debatten før en ny bred skattereform.
Artikkelen stod også på trykk i Finansavisen 18. september 2023
