Borgarting lagmannsrett snur – ikke grunnlag for å trekke i tips for å dekke for arbeidsgiveravgift

8. apr 2022 | Arbeidsliv og HR

Ansatte ved Oslo Plaza og Hotel Bristol ved deres arbeidstakerorganisasjoner gikk i 2020 til sak mot sine arbeidsgivere med påstand om at hotellenes praksis med å beregne og trekke sosiale kostnader og administrasjonskostnader fra tips, var ulovlig. Dette fikk arbeidstakerne ikke medhold i, men 05. april 2022 snudde Borgarting lagmannsrett enstemmig opp ned på resultatet fra Oslo tingrett.

Lovendring fra 2019 som bakteppe

Den 01. januar 2019 ble arbeidsgivere pålagt en rekke plikter i tilknytning til tips. Lovendringen påla arbeidsgiver blant annet å holde oversikt over all tips arbeidstaker mottar, å innberette tipsen til skattemyndighetene, foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av tipsen.

På denne bakgrunn, og etter veiledning fra NHO Reiseliv, innførte Oslo Plaza og Hotel Bristol en ordning hvor det ble gjort fratrekk i tipsen for å dekke kostnader som ble påført arbeidsgiver som følge av lovendringen, som kostnader til feriepenger, pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift og administrasjon.

Arbeidsgivers styringsrett

Arbeidstakerne anførte at tips er arbeidstakernes eiendom og at arbeidsgiver ikke har rett til å overføre deler av denne tipsen til seg selv. Det ble særlig lagt vekt på gjestenes gavehensikt; tips som gis er ment å besittes og unyttes av den enkelte servitør og ikke virksomheten som sådan. Videre ble det anført at arbeidsgivers styringsrett ikke åpner for å gripe inn i et økonomisk gode arbeidstaker har fått eiendomsrett til. Dermed kunne ikke disponering av tips omfattes av arbeidsgivers styringsrett.

Med henvisning til den såkalte Theatercafe-dommen (Rt 2008 s. 856 ), anførte hotellene på sin side at trekk i tips faller innenfor arbeidsgiver styringsrett. Oslo tingrett konkluderte med at disponering av tips i prinsippet falt innenfor arbeidsgivers styringsrett. Dette ble begrunnet i at rettspraksis viser til en «nokså omfattende» styringsrett for arbeidsgiver, samt skattelovendringen i 2019.

Tips som en privatrettslig ytelse

Nå har altså lagmannsretten snudd på tingrettens forståelse, og uttaler:

«At arbeidsgiver, som lagt til grunn i Rt-2008-856 Theatercafeen, kan treffe bestemmelser om fordeling av tips blant de ansatte, herunder grupper av de ansatte, er et spørsmål om hvem av de ansatte som skal være berettiget til å motta tipsen. Lagmannsretten kan ikke se at denne adgangen til å fordele tips blant dem som tipsen er gitt til, er uforenlig med at ansatte samtidig kan ha et rettskrav på å få utbetalt hele den mottatte tipsen.

Lagmannsretten kan heller ikke se at det er til hinder for at de ansatte har et slikt rettskrav, at kundene rent faktisk betaler tipsen til (via) arbeidsgiver, for eksempel gjennom en betalingsterminal. Dette er en praktisk oppgjørsform […]. Etter lagmannsrettens syn understøttes også kravet om uavkortet utbetaling sterkt av at det i mange tiår frem til 01. januar 2019 har vært en fast og entydig praksis i alle bransjer med tips, deriblant Bristol og Plaza, at mottatt tips i sin helhet har blitt utbetalt til de ansatte.

På denne bakgrunn legger lagmannsretten til grunn at mottatt tips privatrettslig er en ytelse i en gavetransaksjon fra kundene til de ansatte, og at dette gjør at de ansatte på Bristol og Plaza har et rettskrav på at arbeidsgiver utbetaler mottatt tips til dem.»

Deretter tar lagmannsretten stilling til hvorvidt arbeidsgiver kan gripe inn i de ansattes «rettskrav», og konkluderer med at trekk i tips for å dekke arbeidsgivers egne kostnader, faller utenfor arbeidsgivers styringsrett, som går på å «organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet», jf. HR 2016-2286-A (Rygge kommune):

«Etter lagmannsrettens syn ligger det imidlertid utenfor dette å bruke deler av tips som er gitt til de ansatte, til å dekke egne kostnader. I realiteten handler dette om å velte virksomhetens kostnader over på de ansatte […] Som arbeidsgiver blir også virksomheter i alminnelighet pålagt en rekke ulikeartede plikter, uten at det gir grunnlag for å velte kostnadene over på de ansatte. Dette gjelder blant annet også kostnader som kommer de ansatte til gode, som for eksempel lovpålagte HMS-tiltak.»

Dommen er ikke rettskraftig, og vil etter alt å dømme bli anket til Høyesterett.

Jennie Elise Bratlie

Advokat

928 59 784