Når kan «tredjelandsborgere» utføre oppdrag eller etablere virksomhet i Norge?
EØS avtalen innebærer at foretak fra EU kan etablere seg og drive i Norge, men kan de bruke arbeidskraft fra land utenfor EØS i Norge?
Endringene utlendingsforskriften § 19-8 er i korthet:
1. Kravet om at den utsendte arbeidstakeren må være en del av EØS-foretakets permanente arbeidsstyrke erstattes med et krav om at arbeidstakeren må anses som en «utsendt arbeidstaker»
Og
2. Utsendte arbeidstakere som er borgere av land utenfor EØS, må ha lovlig opphold og adgang til å ta arbeid i EØS-staten som vedkommende er utsendt fra,
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedtok den 30. mars i år endringer i § 19-8 i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her («utlendingsforskriften»). Formålet med endringene er å klargjøre når tredjelandsborgere (statsborgere av andre land enn de som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen) som bor og arbeider i en annen EØS-stat, kan utføre oppdrag eller etablere virksomhet i Norge på vegne av et EØS-foretak etter reglene om fri bevegelse av tjenester og fri etablering i EØS-avtalen artikkel 31 og 36. Endringene trer i kraft 20. april i år.
Hva innebærer endringene?
Endringen medfører for det første at kravet om at den utsendte arbeidstakeren må være en del av EØS-foretakets permanente arbeidsstyrke erstattes med et krav om at arbeidstakeren må anses som en utsendt arbeidstaker etter reglene i arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift om utsendte arbeidstakere § 2.
Det presiseres videre at utsendte arbeidstakere som er borgere av land utenfor EØS, må ha lovlig opphold og adgang til å ta arbeid i EØS-staten som vedkommende er utsendt fra, slik at vedkommende kan returnere til utsenderstaten etter oppdraget.
Endringen gir ikke en generell adgang til å ta arbeid i Norge for tredjelandsborgere med gyldig oppholdstillatelse i en annen EØS-stat. Tredjelandsborgere som skal jobbe for en norsk arbeidsgiver må ha oppholdstillatelse etter de alminnelige reglene i utlendingsloven kapittel 3.
Oppholdsretten for utlendinger som er omfattet av reglene om fri etablering i § 19-8 annet ledd er omstrukturert som følge av endringene for utsendte arbeidstakere omfattet av reglene om tjenestefriheten i § 19-8 første ledd. Krav om lovlig opphold og adgang til å ta arbeid i en annen EØS-stat gjelder også for arbeidstakere som sendes til Norge for å etablere virksomhet på vegne av sin arbeidsgiver. Dette er presisert i § 19-8 annet ledd.
Hvem anses å yte grensekryssende tjenester eller å etablere seg i Norge?
I henhold til EØS-avtalen artikkel 31 (etableringsrett) og artikkel 36 (fri utveksling av tjenester), er det foretaket der den utsendte arbeidstakeren er ansatt som yter grensekryssende tjenester eller etablerer seg i Norge. Bestemmelsen er justert slik at det kommer klart frem at tredjelandsborgeren er en arbeidstaker ansatt i et foretak, og ikke en «tjenesteyter» eller «etablerer» som sådan.
§ 19-8 omfatter foretak som har etablert seg i en EU/EFTA-stat i tråd med artikkel 34 i EØS-avtalen. Det betyr at foretaket må være opprettet i samsvar med lovgivningen i en EU/EFTA-stat og må ha sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak innen avtalepartenes territorium. Det er uten betydning hvilken nasjonalitet foretakets eiere har.
Hva menes med utsending?
Det er presisert i § 19-8 første ledd at tredjelandsborgeren må være utsendt arbeidstaker i henhold til arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskriften om utsendte arbeidstakere. Aml. § 1-7 beskriver i hvilke tilfeller det er snakk om en «utsendt» arbeidstaker og i forskriften om utsendte arbeidstakere § 2 er det angitt kriterier for når det foreligger et utsendingsforhold.
Behov for mer informasjon rundt utenlandske arbeidstakere?
Den 4. mai 2023 fra kl 13-15 holder vi i Advokatfirmaet Strandenæs et webinar med tema «Arbeidstakere fra utlandet- hva må du vite?». Her vil vi gjennomgå det viktigste du trenger å vite når du skal ansette eller leie inn utenlandske arbeidstakere til din virksomhet.
