Den 17. juni la Finansdepartementet frem proposisjon om ny regnskapsførerlov – fire år etter at forslaget til ny lov ble lagt frem. «Statsautorisert regnskapsfører», utvidet skikkethetskrav, forsvarlig kvalitetsstyring, fleksible etterutdanningskrav og mulige overtredelsesgebyrer blir den nye hverdagen når loven trer i kraft. Akkurat når det blir, vet vi imidlertid enda ikke.
Mange forslag fra NOU’en blir videreført
Blant endringene som kommer i ny regnskapsførerlov er opphevelse av kravet om at daglig leder skal ha autorisasjon som regnskapsfører. Opphevelsen er begrunnet i at regnskapsforetakene naturligvis kan ha behov for en daglig leder med annen relevant bakgrunn enn regnskapsførsel. Departementet går heller ikke inn for å erstatte dagens krav med et krav om autorisert faglig leder. Den alminnelige selskapslovgivningen setter klare krav til at ethvert selskap skal drives i samsvar med gjeldende lovgivning, og den daglige ledelsen har det overordnede ansvaret for dette, samtidig som kvaliteten på regnskapsførselen ivaretas av den oppdragsansvarlige.
Autoriserte regnskapsførere får ny tittel som «statsautorisert regnskapsfører», og mindretallets forslag om å endre tittelen til «regnskapsrådgiver» blir ikke tatt til følge. Praksiskravet differensieres for bachelor- og mastergrad med henholdsvis krav om tre og to års praksis i et regnskapsførerforetak, og skikkethetsregelen utvides til også å gjelde styremedlemmer og eiere (over 10 %). Også etterutdanningskravet differensieres noe, men økes samtidig fra 77 timer til 80 timer over en treårsperiode. Kravet til konkret antall timer etterutdanning innenfor enkelte fagemner fjernes for å gi mer fleksibilitet. Det uttales likevel at
«Departementet støtter utvalgets forslag om at regnskapsførere fortsatt skal gjennomføre en tilstrekkelig del av etterutdanningen innenfor fagemner som utgjør en sentral del av regnskapsførerkompetanse, og at all etterutdanning må være innenfor fagkretsen som gir grunnlag for godkjenning som regnskapsfører. Departementet mener at dette vil sikre at etterutdanningen er relevant, men samtidig legge til rette for spesialisering og fordypning i større grad enn i dag.»
Nærmere regler om etterutdanning vil fastsettes gjennom forskrift. Proposisjonen kan du lese i sin helhet her.
Regnskapsoppdrag og systemleveranser
Skillet mellom regnskapsoppdrag og systemleveranser videreføres. I lovens forarbeider presiseres hva departementet mener med «systemleveranse»:
«Som systemleveranse regnes å være utvikling og oppsett av regnskapssystemer. Bruk og håndtering av systemet til å håndtere konkrete transaksjoner er derimot å regne som regnskapsføring, og dermed omfattet av loven.»
Uttalelsen vil trolig få betydning hvordan grensen mellom systemleveranser, rådgivning og support skal trekkes, og tilbydere av slike tjenester bør være bevisst på hvor grensen mot et regnskapsoppdrag går. Ikke minst har spørsmålet en klar side mot hvitvaskingsloven.
Spørsmålet må være om regnskapsføreren tar stilling til bokføringen eller på noen måte tar ansvar for resultatet av regnskapsføringen overfor kunden. En negativ avgrensning i avtalen med kunden vil ofte kunne være hensiktsmessig, og tydeliggjør også overfor kunden hvilke tjenester regnskapsførerforetaket ikke kan utføre.
Kvalitetsstyring
Någjeldende regnskapsførerlov inneholder ikke særskilte regler om rutiner for kvalitetsstyring. Departementet foreslår nå en egen bestemmelse med krav til både kapasitet, kompetanse og ikke minst «forsvarlig kvalitetsstyring» som skal omfatte retningslinjer og rutiner for å sikre at regnskapsoppdragene utføres og dokumenteres i samsvar med loven for øvrig. Videre oppstilles krav om at foretaket skal se til at kvalitetsstyringen virker etter sin hensikt. Vi antar at det nærmere innholdet i kvalitetsstyringen vil fastsettes i forskrift eller utfylles i ny GRFS.
Oppdragsdokumentasjon
Ny regnskapsførerlov får en egen bestemmelse om oppbevaring av oppdragsdokumentasjon tilsvarende revisorloven. Det oppstilles krav om at regnskapsfører skal kunne dokumentere regnskapsoppdraget «på en måte som er tilstrekkelig til å vise at oppdraget er utført i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet». Oppbevaringstiden er fem år, men når lovbrudd er tatt opp skriftlig med kunden skal denne kommunikasjonen oppbevares i ti år regnet fra regnskapsårets slutt, fem år lenger enn utvalget foreslo i NOU’en. Departementet uttaler at
«Hovedhensynet bak regler om regnskapsførers dokumentasjon er muligheten for kontroll av regnskapsførers utførelse av sitt eget oppdrag.»
Kommunikasjon om straffbare forhold vil kunne bli avgjørende i erstatningssaker, straffesaker og i skatte- og avgiftssaker, og regelen stiller krav til særskilte oppbevaringsrutiner for denne type kommunikasjon. Ikke minst kreves det at foretaket har systemer som takler differensiert lagring og smidig overføring av e-post. Fortsatt vil manuell svikt i overføringsrutiner utgjøre den største trusselen mot lagringsplikten.
Ny hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyrer
Finanstilsynet har etter alt å dømme vært en vektig høringsinstans, og ikke overraskende fått gehør for mange av sine høringsuttalelser. Det kanskje mest oppsiktsvekkende i ny regnskapsførerlov er forslaget til ny § 6-3 om Finanstilsynets adgang til å ilegge overtredelsesgebyrer – et forslag flertallet var imot. Regnskap Norge er blant de som har gått hardt ut mot forslaget som i realiteten innebærer at forvaltningen kan ilegge straff fordekt som en «administrativ sanksjon». For å bøte på det åpenbart problematiske i dette, foreslås det ingen objektiv skyldregel, men krav om at foretaket eller den (stats)autoriserte regnskapsfører må ha opptrådt enten uaktsomt eller forsettlig. Det stilles ikke krav om gjentakelse eller at overtredelsen må være grov for å ilegge overtredelsesgebyrer, og gebyrene er ment å treffe de situasjoner der vilkår for tilbakekallelse av autorisasjon ikke er oppfylt. Fjorårets tematilsynserfaringer på hvitvaskingsområdet tatt i betraktning, har vi muligens en ville vesten-situasjon og «Lex Finanstilsynet»-praksis i vente.
