Vi kommenterte skatteetatens prinsipputtalelse av 01. januar 2022 om skattemessig behandling av ansattaksjer, og påpekte at skatteetaten her la til grunn et syn i en såkalt «prinsipputtalelse» som umulig kunne være riktig. Nå, 28. mars 2022, kunngjør de en ny prinsipputtalelse som er «en erstatning» for den forrige.
Gjennom sin erstatningsuttalelse retter Skatteetaten opp skivebommen fra januar. Forskjellen er at Skatteetaten nå (selvfølgelig) vil respektere Høyesterett og sikker praksis fra 2000. Uttalelsen lyder nå:
«Den økonomiske realiteten er den samme for den ansatte uansett avtalens utforming; den ansatte betaler en mindre del av markedsverdien på ervervstidspunktet, restvederlaget utsettes til realisasjon, og plikten til å betale restvederlaget bortfaller helt eller delvis hvis aksjen skulle falle i verdi. Det er derfor ingen grunn til å skille på de skattemessige konsekvensene i disse sakene.»
Vi er glade for at Skatteetaten nå bruker samme ordlyd som vi kommenterte, nemlig den økonomiske realiteten.
Det er godt at Skatteetaten nå rydder opp i den uklarheten de selv har skapt gjennom sine prinsipputtalelser. Men – og dette er et alvorlig forhold – Skatteetatens ønske om å endre gjeldende rett gjennom «prinsipputtalelser» er en uting, og når det først skjer og må rettes opp burde man i det minste kreve at de erkjenner at den tidligere uttalelsen var feilaktig. Å kalle noe en «erstatning» og enda til slette den opprinnelige uttalelsen fra søkbarhet, er ikke en betryggende omgang med det regelverk Skatteetaten skal forvalte.
Uansett er vi glade for at det nå er ryddet opp. Vi tok opp spørsmålet fordi det angår svært mange skatteytere, og hele synet på aktive aksjonærers beskatning. Det er en gåte for oss at norske skattemyndigheter strekker rettskildene lengre enn de rekker, i et korstog for å beskatte det alle ønsker seg mest: lokale engasjerte eiere i demokratisk styrte bedrifter.
Skatteetatens prinsipputtalelse fra 01. januar kan du lese her, og erstatningsuttalelsen kan du lese her.
